Solenergi kan bli oljebransjens største trussel
Hvor ender solcelleeventyret?
De siste 15 årene har solkraftbransjen hatt en fantastisk årlig gjennomsnittlig vekst på over 40 prosent, til tross for skiftende markedsbetingelser. I 2013 ble det produsert ca. 160 TWh solkraft, tilsvarende 1 prosent av verdens totale kraftproduksjon. En prosent høres kanskje lite ut, men om den eksponentielle veksten fortsetter som før, vil solkraft dekke 100 prosent av hele verdens kraftbehov før 2030.
2014 ser ut til å bli nok et år med kraftig vekst. Markedsanalytikerne forventer å se installasjonstall på mellom 44 og 50 GW i løpet av året. Det tilsvarer en kapasitetsbygging på omtrent et kullkraftverk hver uke.
Det er sannsynlig at markedet for solkraft etter hvert blir mettet og at vi får mer «normale» vekstrater, men når dette skjer og hvorfor har vist seg vanskelig å forutsi. IEA har flere ganger spådd en utflating og til og med svak nedgang i veksten, men dette har som kjent ikke skjedd ennå. Andre har spådd kraftig vekst, men de færreste har truffet med sine analyser.
Tre forhold som gjør solkraft unikt
Det er i hovedsak tre viktige egenskaper ved solcellene som gjør at det er vanskelig å spå markedsutviklingen.
For det første kan solcellesystemer bygges i en hvilket som helst størrelse uten tap av virkningsgrad. Det betyr at selv en liten solcelle i en lampe er like effektiv som solceller i en stor solpark. For både gass- og dampturbiner er det slik at større enheter gir bedre virkningsgrad og billigere kraftproduksjon, mens veldig små enheter er enten for kostbare eller i praksis ubrukelige.
For det andre lager solceller elektrisitet av lys, og lys finnes over alt hvor det bor mennesker. Solkraftproduksjonen er derfor ikke stedbunden som vannkraft og til dels vindkraft, og den er heller ikke avhengig av å få tilført brensel i form av olje, kull eller gass.
Og for det tredje har kostnaden for solceller gått nedover nesten kontinuerlig siden solcellene kom på markedet. Historisk har kostnaden gått ned med 20 prosent for hver gang markedet har doblet seg.
Egenskapene som er nevnt ovenfor gjør at solceller passer i flere forskjellige markedssegmenter, og dermed også konkurrerer på flere arenaer samtidig. I utviklingsland konkurrerer solcellelamper mot parafinlamper, i avsidesliggende strøk konkurrerer solceller mot dieselgeneratorer, og samtidig har solkraft blitt en tøff konkurrent for all annen kraftproduksjon i kraftnettet i mer enn 100 land. Solcellene har dermed flere bein å stå på, og siden kostnadene synker med økt volum, vil suksess i ett markedssegment også medføre lavere priser og økt konkurransekraft i et annet markedssegment. Slik klarer solceller kontinuerlig å styrke sin konkurranseevne.
