I sin kommentar om gassbruk, forteller Kjell Traa, Torvald Sande og Ivar Sætre om 2. varmelov og kommer med gode argumenter for en overgang fra arealoppvarming med gass til gasskraft med varmepumpe. Greit. Men de er litt for ivrige i noen av sine argumenter og glemmer noen viktige drivere og trender for hva som faktisk skjer i Europa.

De fleste husholdninger bruker ikke gass for å varme luft direkte, de varmer opp vann til det nesten når kokepunktet. Virkningsgraden er altså høyere enn kommentarforfatterne later som. Varmtvann lages ikke med varmepumpe, og utgjør en betydelig del av husholdningenes energiforbruk.

De rimeligste og vanligste varmepumpene, særlig luft-til-luft enhetene, er i praksis ikke så energieffektive. Tar man med energitap i overføringsnettet, kombinert med kraftproduksjon fra CCGT (de energieffektive gassturbinene forfatterne omtaler), får man lavere energiutnyttelse i varmepumper enn man får inntrykk av ved å lese kommentaren.

Jeg synes varmestråling fra radiator er mer behagelig enn luftutblåsing fra en varmepumpe, med mindre en bygger om hele husets ventilasjonssystem til en høy kostnad. De fleste husholdninger vil ikke gjøre det. Man skal ikke undervurdere barrierene for dette skiftet.

Argumentet om virkningsgrad for kraftvarme (CHP) er bare teoretisk. Selvfølgelig er det bedre å gjøre noe med varmen og varmtvannet fra CCGT i nærheten, dersom det er praktisk og økonomisk mulig. Fjernvarme og varmt vann i byer kan i større grad komme fra CHP.

Stadig flere utstyrsprodusenter leverer kraftvarmeanlegg (CHP) i mikro-skala for boligblokker og næringsaktører. Da får man utnyttet restvarmen til arealoppvarming og varmt vann, samtidig som grunnlasten for eget kraftbehov dekkes lokalt. Noen steder med eksisterende gassnett vil dette kunne være en bedre løsning enn CCGT og storskala distribusjon, særlig når stadig mer av kraftproduksjonen uansett kommer fra lokale fornybare kilder.

Det er synd Kårstø ble lagt ned, men gasstap er lavere og billigere enn tap i strømnettet. Når metanutslipp fra gasseksport ikke telles og kraftkabler ikke bygges for eksport av strøm til Europa, ender man opp med å heller sende ut gassen, enn gasskraft.

Biogass og hydrogen i gassnettet har marginale bidrag og er mer grønnvasking av fossil gass enn en løsning på klimaproblemet. Men enkelte steder vil i hvert fall biogass kunne bidra lokalt, og det er helt fint. Den finnes uansett og metanutslipp er det første som bør kuttes. Faktisk er metanutslipp fra distribusjon av gass kanskje det sterkeste argumentet mot fortsatt satsing på naturgass til husholdninger. Dette nevnte ikke kommentarforfatterne i det hele tatt.

Energieffektive bygg med lavt behov for oppvarming/kjøling, i kombinasjon med varmepumper, er fremtidens oppvarming. Nye hus bør gjerne ha krav for slike løsninger, også i Norge, ikke bare i Europa. Oppvarming med panelovner er omtrent like latterlig som gassoppvarming. Det er på tide at Storbritannia går i bresjen med å forby nye bygg å tilknyttes gassnettet. Tyskland har også en stadig høyere andel nye hus som bruker varmepumper til oppvarming, i stedet for gass. EU – og egentlig hele verden – kunne gjort mer for å fremskynde overgangen.

Som Statnett sier, fremtiden er elektrisk. Gjerne så fort som mulig, gjerne så fornybart som mulig. Men da trenger man praktiske løsninger som kan spres raskt i markedet. Å erstatte «myter» med «teori» er ikke veien å gå.