I sitt innlegg "Særinteresser i kø for å bruke staten sine pengar" kritiserer professor Klaus Mohn vårt næringsnøytrale forslag om skatteinsentiver for private investorer som ønsker å investere i nyetablerte bedrifter med skaleringspotensial – tror jeg. Det er nemlig ikke helt klart om professoren faktisk har lest rapporten som Abelia, FIN og NVCA bestilte av Ny Analyse.

Lite norsk risikokapital

Først en innrømmelse. Det er helt riktig at vi er over gjennomsnittet interessert i økt nyskaping og entreprenørskap i Norge, men nyskaping finner sted i alle bransjer, så å anklage oss for å være særinteresse fremstår som noe søkt. Enda merkeligere blir det når professoren i sin tekst primært henviser til Argentum og Innovasjon Norge, da våre forslag handler om skattefradragsordninger som ligner mer på SkatteFUNN-ordningen enn den type fond-i-fond løsninger som Argentum og Innovasjon Norges såkornfond representerer.

Alle som følger litt med vet dessuten at Argentum ikke er en aktør som motvirker markedssvikt. Argentum investerer i hovedsak i andre oppkjøpsfond i hele Norden som i sin tur investerer i modne bedrifter i vekstfasen, langt etter at både teknologisk og markedsmessig risiko er redusert betydelig. Det Argentum gjør, er å tjene penger for staten, gjennom å skyte inn kapital i en fase hvor det allerede er godt om private penger. Hyggelig for statskassen, men dette er penger som de færreste norske techgründere ser noe til. Det er et problem, fordi både Eurostat og OECD har data som viser at investert risikokapital i Norge er svært lav (22. plass av 32 land i OECD), og dessuten raskest synkende i hele OECD-området etter finanskrisen (Entrepreneurship at a Glance 2016, OECD). At situasjonen er slik "krevjer store tankesprang", ifølge Mohn, men her kan vi altså berolige ham med god gammaldags empiri som kanskje kan benyttes til å friske opp teoriene hans på sikt?

Vårt forslag: KapitalFUNN

På bakgrunn av Ny Analyse-rapporten har vi foreslått følgende: en ordning kalt KapitalFUNN, hvor investorer (skal gjelde alle skatteytere) som investerer opptil en million kroner/år kan trekke fra 25 prosent på skatten, det vil si maksimalt 250 000 kroner per investor og år. Til forskjell fra dagens virkemiddelbruk, for eksempel etablerertilskudd i Innovasjon Norge, som SSB har konkludert med ikke fungerer godt nok, så vil vårt forslag automatisk sikre at det følger med tre private kroner for hver offentlig krone. På den måten går man vekk fra milde gaver som små tilskudd ofte er, til å introdusere en seleksjonsmekanisme hvor det er den private investoren som må vurdere prosjektets levedyktighet og framtidsutsikter, i stedet for en statsansatt i Innovasjon Norge.