Finansdepartementet vurderer fortsatt om og i tilfelle når, EUs karbontoll, eller karbon grensejusterings mekanismen (CBAM) skal innføres i EØS-avtalen. Dette har vært svaret fra Trygve Slagsvold Vedums departement siden oktober i fjor.

Britene har ennå ikke lagt frem et detaljert lovforslag, men ordningen som skal tre i kraft i 2027, vil i allefall omfatte aluminium, sement, keramikk, kunstgjødsel, hydrogen og jern og stål. Mer detaljert liste vil bli presentert senere.

Det samme gjelder om CBAM også skal omfatte indirekte utslipp. Det betyr for eksempel at støtteordninger som CO₂-kompensasjon også kan bli endel av ordningen, fremgår det av en høringsrunde som nylig ble avsluttet.

Omfattende reform

Innføring av karbontoll (CBAM) i EU-EØS er den mest omfattende enkeltreformen i EUs klimapolitiske lovpakke, Fit for 55. Denne lovpakken, hvor nesten alt er EØS-relevant, skal sikre at EU-landene kutter 55 prosent av utslippene innen 2030. Denne er nå vedtatt i EU, men bare en liten del er så langt innlemmet i EØS.

CBAM pålegger importører til EU av sement, stål og jern, kunstgjødsel, aluminium, hydrogen og elektrisitet å betale en avgift, dersom produktene kommer fra land der en ikke betaler for utslipp. Dette skal hindre at for eksempel Kina dumper varer produsert med forurensende teknologi og utkonkurrerer europeisk industri.

CBAM startet som en prøveordning uten at det blir krevd inn avgift i fjor høst. Den skal være fullt innført i EU fra januar 2026. EUs karbontoll har allerede hatt en smitteeffekt på andre land, forklarer forskningsprofessor Jørgen Wettestad ved Fritjof Nansens Institutt i denne artikkelen.

Norge vurderer

I en e-post til Energi og Klima skriver Finansdepartementet at det pågår samtaler mellom Efta-landene og EU-kommisjonen om en eventuell innlemmelse av CBAM i EØS-avtalen. Det er ikke klart når dette blir avgjort.

Saken er omstridt internt i regjeringen. Finansdepartementet har saken. Norge er invitert inn og deltar som observatører i gruppen i Kommisjonen som jobber med å utvikle CBAM-regelverket som nå er inne i en prøveperiode i EU. Dersom Norge allerede hadde sluttet seg til CBAM, ville vi vært fullverdige medlemmer i arbeidsgruppen. LO og NHO har bedt regjeringen slutte seg til regelverket.

«For forutsigbarheten og tryggheten for norske industriarbeidsplasser haster det å få avgjort om CBAM-forordningen er EØS-relevant. Vår bekymring er at norsk deltagelse i EU ETS vil bli svært krevende uten samtidig deltagelse i CBAM,» heter det i brevet som ble sendt for vel et år siden.

Ikke EØS-relevant, men …

UDs juridiske eksperter mener at CBAM ikke er EØS-relevant, fordi det er et handelspolitisk instrument. EØS omfatter ikke handelspolitikk. Men UD konkluderte med at det er gode grunner for at Norge likevel slutter seg til ordningen gjennom en egen avtale. Det er dette som nå er tema mellom Efta-landene og med EU-kommisjonen.

Norge er med i EUs handel med utslippskvoter. CBAM er nært knyttet til dette, fordi frikvoter til industrien trappes ned i samme tempo som avgiften (CBAM) øker. Utvalget som vurderte erfaringene med EØS-avtalen, slo i april fast: «Det er usikkert om det vil være mulig å delta i EUs kvotesystem uten å samarbeide om CBAM.»

EUs kvotesystem regnes som det mest effektive av alle klimatiltak.

Utenfor-landet Storbritannia lager nå sin egen CBAM for å matche EU og gir den samme navn. Men britene velger en litt annen sammensetning av produktene som ilegges karbontoll.

Hele poenget med CBAM er at det skal hindre at kraftkrevende industri flytter ut til land med slappere klimapolitikk ved å gjøre import fra slike land dyrere. Det vil si at avgiften tilsvarer det industrien i Europa betaler for CO₂-utslipp. Ifølge det britiske høringsnotatet er CBAM et viktig virkemiddel for å nå målet om klimanøytralitet i 2050.

Britene med eget forslag

Den britiske regjeringen sendte i vår et forslag til en nasjonal karbontoll ut på offentlig høring. Norge, som en viktig handelspartner for britene, ble invitert til å komme med innspill. Bakgrunnen for dette er at hele ordningen med CBAM kan komme i konflikt med WTO-regelverket. Kina har allerede varslet at det kan klage EUs ordning innfor WTO.

Norge kom ikke med konkrete innspill til den britiske høringen. Men i brevet fra den norske WTO-delegasjonen i Genève, takker Norge for muligheten. I brevet understrekes det at Norge vil holde nær kontakt med britene når de legger frem det endelige forslaget og vurdere de konsekvensene dette kan få for norske interesser.