EU må bygge enda mer fornybar enn planlagt for å unngå gasskrise neste år

IEAs World Energy Outlook viser at Europa vil være tjent med rask omstilling. Her er IEA-sjef Fatih Birol sammen med EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen. Foto: EU-kommisjonens pressetjeneste.
Det internasjonale energibyrået IEA la mandag frem rapporten om gassituasjonen i EU for vinteren 2023-24. Det er dyster lesning. IEA-sjef Fatih Birolmener neste år kan bli mye verre enn i år. I sin rapport regner IEA med at Russland helt kommer til å kutte eksporten av gass ut i 2023.
Totalt bruker EU omkring 400 milliarder kubikkmeter gass hvert år. I mange år var Russland den største leverandøren med omkring 140 milliarder kubikkmeter, foran Norge som nummer to med rundt 114 milliarder kubikkmeter til EU og Storbritannia.
I 2022 har russerne levert omkring 60 milliarder kubikkmeter til EU. Dette inkluderer 30 milliarder kubikkmeter i perioden april til september da EU-landene fylte lagrene. I dag leverer de omkring 10 prosent av tidligere kapasitet. Det vil gi en årseksport på rundt 14 milliarder kubikkmeter, men IEA tror at Russland vil stenge eksporten helt før våren 2023.
Det betyr høye energipriser i alle fall neste vinter.
Finnes ikke nok LNG til alle
EU har hatt suksess med å sope verdensmarkedet for LNG (flytende nedkjølt gass) som kan fraktes på skip. Leverandørene har vært USA og land som Qatar i Midtøsten. EU-land ruster nå opp kapasiteten for å ta imot mer LNG. I løpet av 2020 vil EU-landene ha økt denne kapasiteten med 40 milliarder kubikkmeter.
Problemet er bare at verdens produksjon av LNG ikke øker. Neste år regner IEA med at det bare kommer 20 milliarder kubikkmeter mer LNG på markedet enn i dag. Den blir det kamp om. EU-landene har sikret seg mye LNG, fordi Kinas import er redusert etter covid. Men dersom Kina i løpet av 2023 er tilbake på 2021-nivå i LNG-import, er det høyst usikkert om EU-landene kan få særlig mer LNG enn det de importerte i 2022.
- Les også: EUs LNG-import øker utslippene av CO₂


