Vil avvikle CO₂-kompensasjon

Chahim foreslår at indirekte kostnader som strøm omfattes av CBAM og at CO₂-kompensasjonen avvikles.

– Dette er ekstremt viktig for at vi skal høyne klimaambisjonene i dette forslaget, sier han.

CO₂-kompensasjon er hjemlet i EUs statsstøtteregler. Ordningen, som nå er til revisjon, har i Norge vokst enormt. Det nye forslaget vil bety at norske kraftkrevende industri kan få omkring 7 milliarder kroner i året i strømstøtte frem til 2030. I 2021 var den omkring 2,8 milliarder.

I en rekke EU-land har man ikke sett seg råd til dette. Saksordføreren mener at dette er konkurransevridning, at denne støtten må fjernes og at de som vil eksportere til EU må betale en avgift (CBAM).

– Det burde være like ordninger i hele EU, sier Chahim.

Omstridt i Norge

Norge er blant de landene som har den mest omfattende kompensasjonsordningen. Den skal nå utvides, og SSB er blant de fagetater som er skeptisk til ordningen. I en høringsuttalelse karakteriserer SSB den som «Betydelige utbetalinger uten kvantifiserte effekter.» Dette har fått motbør fra Norsk Hydro som karakteriserte dette som «myter om CO₂-kompensasjon.»

CBAM mer omfattende

Chahim vil også utvide varegruppene som omfattes av CBAM til kjemikalier, deriblant plastråstoff og hydrogen. Hans begrunnelse er at særlig kjemisk industri har store utslipp og dette er varer som handles mye over landegrensene.

Han har også foreslått at frikvotene skal fases ut I løpet av 2028, som er mye tidligere enn Kommisjonens forslag som har satt 2035 som grensen. Chahim foreslår at frikvotene fases med ved å bli redusert til 90 prosent i 2025, 70 prosent i 2026, 40 prosent i 2027 og nå null ved utgangen av 2028.

Chahim mener at reaksjonene på hans forslag omtrent er som ventet.

– Industrien må forberede seg på at frikvotene blir avviklet, sier han, og viser til at dette må til for å nå klimamålene.

Forhandlinger i parlamentet

De andre partiene i Europaparlamentet har frist frem til 10. februar til å komme med sine innspill. Deretter vil det bli forhandlinger for å samle et flertall i parlamentet, og fristen for å bli enige er juni-juli. Chahim sier at han er optimistisk når det gjelder å samle et flertall.

Men deretter skal parlamentet forhandle med Rådet (medlemslandene). De to institusjonene må bli enige før CBAM blir lov. Det vil neppe skje før tidligst under det tsjekkiske formannskapet til høsten eller under det svenske formannskapet første halvår neste år.