Den mest positive nyheten som økonomikommissær Paolo Gentiloni kom med i sin rapport om EU-landenes økonomiske utsikter mandag, er at EU nå tror at gassprisene vil holde seg forholdsvis lave fremover. I august 2022 nådde prisen toppen med over 300 euro/MWh på gassbørsen TTF i Nederland. Nå er den 34 euro/MWh.

Det var den høye gassprisen som presset opp prisen på strøm til rekordnivåer.

Kommisjonen viser til at prisene frem i tid på gassbørsen ligger rundt 50 euro/MWh, noe som er betydelig lavere enn hva som var signalene i februar.

Utsiktene for lavere gass- og dermed strømpriser bidrar til at EU har oppjustert sine prognoser for økonomisk vekst til 1 prosent for 2023. Det er opp fra 0,8 prosent. For 2024 er prognosen nå 1,7 prosent, mens tallene EU-kommisjonen la frem i februar, antok en vekst i 2024 på 1,6 prosent.

Mye på lager

Forsyningssituasjonen i gassmarkedet ser lysere ut, noe som demper prisen. I begynnelsen av mai var gasslagrene i EU fylt opp til 63 prosent av kapasiteten. Gjennomsnittet for perioden 2016-2020 var til sammenligning 43 prosent.

EUs energiministre vedtok nylig å forlenge ordningen med frivillig kutt i gassforbruket med 15 prosent frem til mars neste år. Lykkes EU-landene med dette, vil det gjøre at EU kommer ut av neste vinter med 43 prosent fulle gasslagre. Noe som vil bidra til å sikre lavere priser inn i 2025, mener Kommisjonen.

• Les også: EU samordner sitt innkjøp av gass – hva betyr det for prisen?

Men det er opplagt at industrien har «tatt en for laget» når det gjelder kutt i forbruk. Kommisjonen peker på at det har vært kutt i produksjonen av noen energiintensive varer i siste halvdel av 2022. Det gjelder visse metaller, papir og kjemikalier.

Les her: Ekspertintervju om gass og europeiske energimarkeder.

Kommisjonen peker også på utbyggingen av fornybar energi som et middel for å kutte gassforbruk. Utbygging av 56 GW vind og sol i løpet av 2022 tilsvarer 11 milliarder kubikkmeter gassetterspørsel i kraftsektoren.

Slutt på strømstøtten

Det er prisen på gass som drev strømprisen til rekordnivå og skapte enorme problemer for husholdninger og næringslivet. Nå ser EUs økonomikommissær at lavere energipriser vil bidra til å dempe inflasjonen og lette presset på husholdningene.

Kommisjonen mener at husholdningene vil få økt kjøpekraft i 2024 som følge av lavere energipriser og gjentar at dette bør føre til at man reduserer eller faser ut energistøtten helt.  

Ifølge Gentiloni vil det gi medlemsstatene muligheter til å redusere underskuddene betydelig.

EU-kommisjonen har også lagt frem forslag til reform av EUs marked for elektrisitet. Her foreslås det noen tiltak som også skal bidra til å presse strømprisen ned, uten at EU vil gripe inn og diktere prisen. Dagens ordning med såkalt marginalprising, der den dyreste energien setter prisen, er også et incentiv til å kutte forbruk.

• Les også: Norsk vannkraft vil ha anerkjennelse i EU.

Skyer i horisonten

Selv om Gentiloni kalte EUs økonomi for «bemerkelsesverdig motstandsdyktig», unnlot han ikke å peke på skyene i horisonten. Det er store forskjeller mellom EU-land når det gjelder statsfinanser, og hvilke som har den høyeste inflasjonen. Dette gjør også at EU-landene i varierende grad har økonomisk evne til å bruke de statsstøtteordninger som EU åpner for. Det gjelder både energistøtte og når det gjelder å møte USAs klimapakke IRA som åpner for store subsidier.

Nå er det hele 14 av medlemslandene som har et budsjettunderskudd som er større enn tre prosent av BNP. Kommisjonen har allerede varslet at den i slutten av 2023 igjen kan begynne å håndheve reglene for budsjettdisiplin. Disse ble satt til side under pandemien.

Energisituasjonen – trenger gass

Selv om EU-kommisjonen viser til suksess når det gjelder kutt i forbruket av gass via energiøkonomisering og satsing på fornybar energi, er den tydelig på en ting: Gass kommer til å være endel av EUs energimiks dette tiåret og ut i neste. Derfor mener EU-kommisjonen det er viktig å sikre forsyninger av gass, og peker på utbygging av importkapasitet for å motta flytende nedkjølt gass (LNG). Importen fra USA av LNG har økt betraktelig og er nå på 50 milliarder kubikkmeter, litt under halvparten av det Norge leverer av gass til EU og Storbritannia.