Energi og Klima har tilgang til det lekkede dokumentet (kommunikasjon) som er en beskrivelse av det som blir EU-kommisjonens hovedsatsing på energi- og klimaområdet de neste årene. Denne planen er på 22 sider. Den legges frem 26. februar og skal senere følges opp med forslag til lovgivning på en rekke områder.

Et hovedelement blir å sikre industrien og forbrukerne billigere energi. Industrien i EU-landene betaler i dag mye mer for energi enn konkurrentene i Kina og USA. Dette var også viktig i den såkalte Draghi-rapporten om EUs konkurransekraft. Her ble energikostnadene blinket ut som en viktig grunn til EUs sviktende konkurransekraft.

I denne Clean Industrial Deal er Kommisjonen raus med å foreslå økt bruk av statsstøtte og andre støtteordninger.

Billigere fornybar strøm

I dokumentet peker Kommisjonen på at den langsiktige løsningen for EU-landene er å lage mer fornybar energi på hjemmebane, og dermed gjøre seg mer uavhengig av importert dyrere energi.

Den europeiske investeringsbanken (EIB) skal få en ny rolle. Detaljer om dette skal banken selv presentere 26. februar. Men Kommisjonen letter litt på sløret.

Den europeiske investeringsbanken er i dag en betydelig aktør både når det gjelder energi- og klimainvesteringer.

Ifølge det lekkede dokumentet skal EIB gå inn og garantere for langsiktige fastpriskontrakter (PPA) for fornybar strøm til små og mellomstore bedrifter og kraftkrevende industri. Dette skal sikre disse billigere strøm, men også gjøre det lettere for kraftprodusenter å investere i ny fornybar strøm. Dette er et pilotprosjekt. I dokumentet Energi og Klima har tilgang til, er feltet hvor beløpet som skal stilles til disposisjon, ikke oppgitt.

Bygge mer nett

EIB skal også legge frem en pakke som skal stimulere til investeringer i nett. Denne skal blant annet redusere risikoen for produsenter av komponenter til strømnettet.

Nå varsles det at EIB neste uke vil legge frem nye instrumenter for å få dette til. I denne forbindelse varsler Kommisjonen at den vil gjøre lettelser i statsstøttereglene for å øke satsingen på ren energi, kutte utslipp i industrien og sørge for at klimavennlig eller ren teknologi produseres i Europa. Det skal også bli lettere for prosjekter som er EU-godkjent, å få tilgang til statsstøtte.

I dokumentet råder Kommisjonen medlemslandene til å redusere skatter og avgifter på energi ned til det som er minimum i henhold til EUs regler.

Gjøre livet enklere

Kommisjonen viser til at det er nødvendig å kutte behandlingstiden for konsesjoner for utbygging av nett, energilagring og fornybar energi. Til nå er det bare syv medlemsland som har innført de nye behandlingsreglene i fornybardirektivet vedtatt i 2023. Dette direktivet åpner blant annet for at hvert medlemsland skal ha soner der en kan bygge ut fornybar energi med mye raskere konsesjonsbehandling.

Energidepartementet vurderer nå om dette direktivet, kalt RED III, er EØS-relevant. EU-siden mener at det er det.

Gassmarkedet er viktig

Det var de høye gassprisene som under energikrisen sendte strømprisen i været. I dag importerer EU høye energipriser via importen av blant annet dyr LNG (flytende nedkjølt gass) fra Midtøsten og USA.

Kommisjonen varsler en gjennomgang av gassmarkedet for å sikre at det er transparent. Kommisjonen vil også se over reglene for gasslagre for å sikre økt fleksibilitet og en bedre koordinering mellom medlemslandene.

Kjøpe mer europeisk

Kommisjonen varsler at den ytterligere vil forsterke mulighetene for offentlige innkjøpere til å ta andre hensyn enn bare pris. Dette vil styrke de europeiske produsentene i konkurranse med for eksempel kinesiske varer. Disse tiltakene vil bygge på EU-loven om nullutslippsindustri,Net Zero Industry Act, som nå er til vurdering som EØS-relevant.

Konkrete forslag vil blant annet komme i en revisjon av innkjøpsdirektivet i 2026.

EU har store problemer med å nå sine mål for hydrogenproduksjon. Nå varsler Kommisjonen at den allerede i andre kvartal i år vil ha en ny runde med støtteordninger fra Hydrogenbanken. Kommisjonen vil også om kort tid klargjøre reglene for hva som kan regnes som lavkarbon hydrogen.

Satse på resirkulering

Europeisk industri er verdensledende på resirkulering. Dette vil EU styrke ytterligere, og i 2026 kommer en egen resirkuleringslov. Denne vil styrke fri bevegelse av resirkulerte produkter, gjenbrukte råmaterialer og avfall. Her skal regelverket forenkles.

Kommisjonen understreker viktigheten av å nå målet om 25 prosent resirkulering, slik det er formulert i loven om råvarer. Kommisjonen varsler også en gjennomgang av momsreglene for annenhånds handel.