Regjeringen vil ha norsk skipsfart inn i EUs kvotesystem
Norge skal delta i EUs utvidede kvotehandelssystem, slik at norske bedrifter kan delta i EUs hydrogenbank. I tillegg satser regjeringen på at skipsfarten skal betale for sine utslipp. Den skal bli en del av EUs kvotehandelssystem fra nyttår.
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide ber Stortinget si ja til at norsk skipsfart er med i EUs kvotesystem før nyttår. Foto: Klima- og miljødepartementet.
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide la frem proposisjonen om endringer i klimakvoteloven fredag. Her foreslås det å innlemme de første av «Fit for 55»-direktivene i EØS-avtalen. Det betyr at regjeringen ber om at Stortinget sier ja til å innlemme skip over 5000 bruttotonn i EUs system med handel med utslippskvoter.
– Dersom Stortinget behandler dette raskt, kan skipsfarten være innlemmet allerede fra nyttår, forklarer klima og miljøminister Espen Barth Eide.
I EU innlemmes skipsfarten i kvotehandelssystemet fra nyttår.
Dersom Norge ikke innfører dette samtidig med EU, kan norske havner bli friplass for skipsfartsnæringens klimasyndere. Med Norge innenfor vil all skipsfart til og fra EUs indre marked være omfattet. Sjøfartsnæringen i Norge har vært opptatt av at ordningen innføres samtidig i Norge og i EU. Det for å sikre like konkurransevilkår.
Innføres gradvis
I proposisjonen heter det: «Det legges opp til en gradvis innfasing av kvoteplikten med 40 prosent kvoteplikt i 2024 og 70 prosent kvoteplikt i 2025. Fra 2026 vil det være kvoteplikt for 100 prosent av utslippstallet. En skipsoperatør med et kvotepliktig utslipp på 100 000 tonn vil følgelig måtte levere 40 000 kvoter i 2024, 70 000 kvoter i 2025 og 100 000 kvoter fra 2026.»
Når skipsfarten nå må betale for utslipp, er dette en klimapolitisk nyvinning. EU har også fastsatt regler som innebærer at skipsoperatører som ikke har betalt for sine kvoter, kan få skip holdt igjen i havner.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
Fiskebåter eller fiskeforedlingsskip, krigsskip, forsvarets logistikk- og støttefartøy, treskip av primitiv konstruksjon, skip som ikke drives frem med mekaniske midler, og statlige skip brukt til ikke-kommersielle formål er likevel unntatt. Kommisjonen skal innen utgangen av 2026 vurdere å utvide ordningen til å omfatte offshoreskip og skip mellom 400 og 4999 bruttotonn.
ETS utvidelse og hydrogenbank
EUs innovasjonsfond finansieres av inntekter fra kvotehandelssystemet ETS. EU har vedtatt å utvide ETS. Deler av de økte inntektene skal brukes til å støtte hydrogenproduksjon, gjennom en såkalt hydrogenbank. Norge har signalisert at landet ønsker å delta i dette, men forutsetningen er at Norge slutter seg til endringene i ETS. Det må skje før nyttår. Det er dette regjeringen legger opp til når den nå ber om Stortingets tilslutning til å slutte seg til EUs endrede ordning for kvotehandel.
- Les mer om hydrogenbanken her.
Nå vil de norske selskapene som satser på produksjon av grønt hydrogen, det vil si med elektrolyse og fornybar energi, kunne delta i kampen om EUs støtteordninger allerede i den første runden rett over nyttår.
Ifølge Barth Eide er det snakk om 8 milliarder kroner som norske aktører kan være med å konkurrere om.
Innlemmelsen av deler av maritim sektor i EUs kvotehandel er en stor endring av ETS. Hovedgrepet ellers er «en raskere årlig nedtrapping av antall tilgjengelige kvoter,» skriver regjeringen.
Klimaministeren viser til at EUs kvotemarked er et av de viktigste virkemiddelene for utslippskutt i Europa fram til 2040.
Utslippsfri industri kan søke om kvoter
I tillegg kan frikvotene brukes i en slags støtteordning for anlegg uten utslipp. De vil kunne søke om tildeling av vederlagsfrie kvoter. «Formålet er å unngå̊ at investeringer i nullutslippsteknologi forsinkes utfra et ønske om å kunne søke om tildeling av kvoter,» heter det i proposisjonen.
Videre forklares det: «Økt tilgang til vederlagsfrie klimakvoter for anlegg uten utslipp kan føre til raskere grønn omstilling, bidra til at det etableres nye lav- og nullutslippsanlegg, og bidra til at deltakerne i klimakvotesystemet gjør overgangen til lav- og nullutslippsløsninger raskere enn de ville gjort under gjeldende regelverk.»
Elefanten i rommet
Klimakvotedirektivet etablerer en kobling mellom EUs kvotesystem og CO₂-grensejusteringsmekanismen (CBAM). Det som mer folkelig kalles EUs karbontoll. I denne proposisjonen står det ikke noe om Norge vil slutte seg til CBAM. Det foregår tautrekking om det internt i regjeringen. Dette er også tema i samtaler mellom Norge og EU.
En lang rekke bedrifter som produserer CBAM-varer (sement, jern/stål, aluminium, elektrisitet, hydrogen og gjødsel) får over perioden 2026–2034 gradvis redusert tildeling av vederlagsfrie kvoter. Det skjer i takt med innfasingen av CBAM, som er en avgift som ilegges import av de samme varene fra land uten CO₂-avgift. Hvilke konsekvenser et eventuelt norsk nei til CBAM får for norsk deltagelse i ETS, står det ikke noe om i proposisjonen.
CBAM er Finansdepartementets ansvar, mens kvotehandelssystemet er Klimadepartementets sak.
Proposisjonen skal nå behandles i Stortinget. Det siste møtet i EØS-komiteen i Brussel før nyttår, der innlemmelsen i EØS-avtalen skal godkjennes, er den 8. desember.