Norge vil være med i EUs hydrogenbank
I november åpner EU pengesekken for nye grønne hydrogenprosjekter. Regjeringen satser på at norske bedrifter kommer med alt fra starten.
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen satser på mer hydrogen, men det er ikke nok. Foto: EU-kommisjonens medieservice.
EU har offentliggjort betingelsene for den første runden av auksjoner i Den europeiske hydrogenbank. Norge er invitert med, men deltagelse forutsetter at Norge har godtatt endringene i EUs kvotehandelssystem ETS, som er en del av «Fit for 55.» Det er nemlig EUs innovasjonsfond som finansierer banken. Fondet henter pengene fra kvoteinntekter.
– Vi satser på at vi skal klare å få dette på plass i tide, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide til Energi og Klima.
Han vil ikke røpe detaljer.
EU og Norge er i innspurten med å avklare posisjoner på en rekke EU-lover i «Fit for 55»-pakken som skal sørge for at en kutter utslippene med 55 prosent innen 2030 i forhold til 1990. Det er hvordan disse lovene skal innlemmes i EØS-avtalen det nå forhandles om i Brussel.
Målet er at noe av dette er avklart til auksjonen starter i november.
Viktig for å skape et marked
– Dette er viktig for Norge for å skape et hydrogenmarked i Europa, og dermed viktig for norske bedrifter, sier Eide da vi treffer ham i innspurten av valgkampen.
Tor Kristian Haldorsen, som er kommunikasjonssjef i Norsk Hydrogenforum, bekrefter at det er betydelig interesse fra norske bedrifter og at de har tatt initiativ til et informasjonsmøte.
Hydrogenbanken skal støtte produksjon av grønt hydrogen.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
Auksjonen starter i november og avsluttes i februar neste år. De beste prosjektene får støtte.
God start
– Dette er en meget god start fra Den europeiske hydrogenbanken for å få fart på nye hydrogenprosjekter i Europa. Men dette er bare starten, dersom EU skal møte ambisjonen på 10 millioner tonn egenprodusert hydrogen innen 2030, forklarer Tore Guldbrandsøy som leder Rystad Energys Brussel-kontor.
Det er 10 millioner tonn som er nedfelt som EUs mål.
Bedre enn USA
Hydrogenbanken skal matche den store subsidiepakken som USA vedtok i fjor høst. Inflation Reduction Act, (IRA) som den heter, gir betydelig skattelette for selskaper som investerer i for eksempel hydrogenprosjekter.
Beregninger som Rystad Energy har gjort, viser at EUs støttepakke i realiteten er bedre enn IRA. I en rapport skriver konsulentfirmaet at Den europeiske hydrogenbanken vil gi støtte på 4,5 euro pr. kg hydrogen, mens den amerikanske pakken vil gi 3 euro pr. kg hydrogen i skattekreditt.
Fortsatt for lite
Men selv om dette er en god start, vil ikke Hydrogenbankens rammer gjøre at EU når målet om 10 millioner tonn i årlig produksjon. Rystad Energy viser til at rammen banken har fått, er på 800 millioner euro, nærmere 10 milliarder kroner. Men dette vil ikke finansiere mer enn 17.700 tonn med grønt hydrogen, skriver Rystad Energy.
Dermed er det langt frem for at Hydrogenbanken bidrar effektivt til en dekarbonisering av europeisk industri. Noe også Bellona viser til i sine kommentarer.
Det skal komme flere runder.
Midlene som finansierer hydrogenbanken, hentes fra EUs innovasjonsfond som finansieres med inntekter fra handel med utslippskvoter (ETS). Det er Enova som koordinerer dette på norsk side.
Støttepakken i USA har økt antall planlagte hydrogenprosjekter dramatisk, mens det så langt har stått på stedet hvil i Europa, viste tall Energi og Klima kunne offentliggjøre tidligere i sommer.