Splittet EU skal vise vei i Dubai
Striden om utfasing av fossil energi og uenighet om å melde inn til FN at EU kan øke utslippskuttene til 57 prosent i 2030, splittet EUs klimaministre mandag. De klarte likevel å samle seg om et mandat foran COP28 i Dubai.
EUs klimakommissær Wopke Hoekstra og den spanske ministeren Teresa Ribera Rodríguez klarte å samle EU-landene om et kompromiss. Foto: Ministerrådets medietejeneste.
Etter flere timer på overtid klarte EUs klimaministre å samle seg om det som skal være unionens mandat på FNs klimatoppmøte, COP28, som starter i Dubai 30. november. Her skal det forhandles om hvordan verdens nasjoner skal oppfylle Paris-avtalen.
Dragkampen mellom de 27 medlemslandene sto blant annet om formuleringene rundt utfasing av fossil energi som gass, kull og olje. Og om en kunne se for seg at disse energiformene hadde en fremtid, dersom en renser for eksempel gass for CO₂. Det er det Norge ønsker for å lage blått hydrogen. Uenigheten om formuleringene førte til at den endelige teksten ikke vil foreligge før tirsdag. Sent mandag kveld ble det bare sendt ut en pressemelding.
Djevelen i detaljene
Selv om den spanske ministeren Teresa Ribera Rodríguez, som ledet møtet, understreket at EU nå skal snakke med én stemme på COP 28, skjuler de mange runde formuleringene den dype splittelsen mellom landene. Når den fullstendige teksten blir offentlig, vil nok mange lese detaljene nøye.
Hele debatten om mandatet til COP28 foregikk bak lukkede dører, mens de andre sakene på ministermøtet som debatten om CO₂-krav til tunge kjøretøyer, ble streamet.
Rense eller ikke rense
I teksten som ble forhandlet frem på klimaministermøtet i Luxembourg mandag kveld, sto striden om begrepene «abated» eller «unabated» bruk av fossil energi. «Abated» (renset) fossil energi bruker karbonfangst og -lagring, mens «unabated» (urenset) betyr at det slippes ut CO₂.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
Norge og andre oljeland vil ha unntak for «abated» fossil energi og mener det må kunne brukes også i fremtiden.
I det endelige vedtaket er omtalen av «abated» strøket. Ifølge pressemeldingen krever en «klimanøytral økonomi en global utfasing av «unabated» fossil energi», altså fossil energi som ikke er renset gjennom for eksempel CCS.
EU ønsker også «så raskt som mulig å fase ut subsidier av fossil energi som ikke er knyttet til energifattigdom eller brukes til omstilling.»
FOR CCS, men
En rekke EU-land er i økende grad for bruken av CCS (karbonfangst og -lagring). Men mange av dem mener det ikke er noe for energisektoren, fordi det kan forlenge fossilalderen. Under FNs høynivåuke i New York i september nektet Norge å undertegne et dokument som nettopp advarte mot å bruke CCS til å forlenge fossilalderen. Flere EU-land som Frankrike, Spania, Irland, Østerrike, Belgia og Nederland, undertegnet den, mens for eksempel Tyskland sto på samme side som Norge.
En lang strid
Striden om formuleringene i mandatet for COP 28, har pågått i flere uker. Dette viser helt ulik tilnærming til fossil energi.
Rundt ti EU-land har argumentert heftig for å fase ut bruken av all fossil energi frem til 2050. I denne gruppen er blant andre Danmark, Frankrike, Tyskland, Irland, Nederland og Slovenia.
På den andre siden fantes det nær omtrent like mange land som er sterkt imot en slik utfasing. Blant dem er Polen, Ungarn, Italia, Malta, Tsjekkia og Slovakia – for å nevne noen. De vil bare fase ut «unabated» fossil energi.
55 eller 57 prosent kutt
Dette er ikke det eneste som det har vært strid om. EU har nå snart vedtatt hele den såkalte «Fit for 55»-pakken. Det er lover som skal sikre at EU-landene når målet om 55 prosents kutt i 2030, målt i forhold til utslipp i 1990. Men nå viser beregninger at de tiltakene EU har satt i verk, vil gi 57 prosent kutt. Spørsmålet som har skapt uenighet internt i EU, er om man skal melde inn til FN at det blir 57 og ikke 55 prosent. Sterke krefter i Kommisjonen og blant noen medlemsland har ivret for dette. De mener det ville dokumentere EUs lederskap i klimapolitikken.
Flere EU-land ønsket ikke å endre på dette. I de ulike utkastene som har versert i Brussel, har målet om 57 etter hvert blitt borte. I det endelige vedtaket står det 55 prosent, men med beskjed om at EU kommer til å overoppfylle dette målet. På pressekonferansen var det ikke noen tvil om at EU i 2030 vil ha kuttet mer enn 55 prosent. Det understreket både den nye klimakommissæren Wopke Hoekstra og den spanske ministeren, Teresa Ribera Rodríguez. Men å si det i en melding til FN kunne virke forvirrende når man alt hadde begrepet «Fit for 55.»