Statsbudsjettet: Ingen svar fra regjeringen om vanskelige EU-saker

I statsbudsjettet understrekes det hvor viktig det som skjer i EU er for norsk klimapolitikk, men lite om de praktiske konsekvensene. Foto: EU-kommisjonens medietjeneste.
Parallelt med presentasjonen av budsjettet fredag la Klima- og miljødepartementet frem proposisjonen om endringer i klimakvoteloven som blant annet åpner for at skipsfarten blir en del av EUs kvotehandelssystem. Dette er en del av EUs «Fit for 55»-pakke, der EU har vedtatt en rekke lover som skal sikre 55 prosents utslippskutt i 2030 i forhold til 1990-nivå.
Men dette er bare en del av de reformene som nå kommer fra Brussel på energi- og klimaområdet, og som regjeringen selv skriver i stor grad vil være EØS-relevant.
UD samordner – og så?
Utenriksdepartementet, som har et samordnende ansvar for det klimapolitiske samarbeidet med EU, skriver i sin budsjettproposisjon:
«Den ambisiøse «Fit for 55»-pakken som EU la frem i 2021 inkluderer en rekke regelverk som har stor betydning for Norge. Pakken staker ut kursen for den industrielle og økonomiske omstillingen mot 55 prosent utslippskutt før 2030. Norge deltar aktivt i politikk- og reguleringsutvikling under Europas grønne giv i tråd med norske interesser. Store deler av dette vil være relevant for EØS-avtalen.»
«Den ambisiøse «Fit for 55»-pakken som EU la frem i 2021 inkluderer en rekke regelverk som har stor betydning for Norge. Pakken staker ut kursen for den industrielle og økonomiske omstillingen mot 55 prosent utslippskutt før 2030. Norge deltar aktivt i politikk- og reguleringsutvikling under Europas grønne giv i tråd med norske interesser. Store deler av dette vil være relevant for EØS-avtalen.»