Vestre lobbet i EU for norsk CO₂-kompensasjon til industrien

Milliarder i støtte

For norsk kraftkrevende industri står det om store summer. I hele perioden 2013-2020 ble det utbetalt omkring 7 milliarder kroner til norsk industri fra statskassen i CO₂-kompensasjon. Men det er ventet at ordningen vil koste mellom 50 milliarder og 85 milliarder kroner i perioden 2021-2030, blant annet som følge av høye kvotepriser.

Viktig forslag

– Dette forslaget er ekstremt viktig for å høyne klimaambisjonene i forslaget, tvitret Chahim da han presenterte sitt utkast til kompromiss.

Han mener at frikvoter bør fases ut innen 2030, mens Kommisjonen foreslo 2036.

Når parlamentet tirsdag 17. mai stemmer over forslagene fra Chahim, skal resultatet danne grunnlaget for forhandlinger med Ministerrådet (medlemslandene). Ministerrådet fattet en beslutning i april og har lagt seg tett opp til Kommisjonens forslag.

Når de er enige, blir dette EU-lov. Men det blir ikke enkle forhandlinger.

Må skille på ulik strøm

­– Dersom resultatet blir at indirekte utslipp skal regnes med etter en overgangsperiode, er det viktig for oss at en skiller mellom strøm som er grønn og annen strøm. Det opplever jeg at det er forståelse for her, sier Vestre til Energi og Klima.

Vestre understreker at like viktig som å kunne videreføre CO₂-kompensasjonsordningen, er å inngå forpliktende klimapartnerskap med industrien. Dette kommer regjeringen om kort tid til å lansere.

– Den beste måten for norsk industri å sikre konkurransekraften sin på, er å lage nullutslippsløsninger, sier han.

Ramme eksport

Et utestående punkt er eksporten fra EU til land utenfor EU. I forslaget fra Kommisjonen er også denne eksporten omfattet av CBAM. Det betyr at europeisk industri må kjøpe kvoter for denne produksjonen. Mens konkurrentene de møter på verdensmarkedet ikke må det. Dermed frykter en at dette vil føre til at industrien flykter fra Europa, såkalt karbonlekkasje.

Vente og se

Chahim foreslår i sitt forslag at Kommisjonen skal følge denne utviklingen nøye og komme med forslag til lovregulering om det oppstår karbonlekkasje.

– Ivaretar det godt nok de norske bekymringene?

– Jeg oppfatter at forslaget erkjenner det som er dilemmaene. Jeg oppfatter at EU her ønsker å finne samlende løsninger, fordi man ikke vil risikere det motsatte av hva en forsøker å oppnå. Nemlig en karbonlekkasje, sier statsråden.

Han legger til at det gjenstår å se om disse hensynene, som en samlet europeisk industri er bekymret over, blir tilstrekkelig ivaretatt.

– Derfor er det viktig for regjeringen å være aktiv i Brussel fremover. Det gjenstår en rekke viktige detaljer om CBAM som skal avklares i tiden fremover. Jeg opplever at vi lyttes til, avslutter han.