Næringsminister Jan Christan Vestre møtte torsdag saksordføreren for EUs karbontoll, nederlenderen Mohammed Chahim. Han har ansvaret for å lose denne reformen igjennom i Europaparlamentet. Tirsdag voteres det. Mye tyder på at Chahims forslag får bred støtte.

På flere områder vil parlamentet stramme til ordningen på en måte som den norske regjeringen, LO og NHO ikke liker. Norge blir omfattet av CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism) gjennom EØS. Formelt avgjøres dette først når EU har vedtatt ordningen. I potten ligger den såkalte CO₂-kompensasjonsordningen som er en strømstøtte til norsk kraftkrevende industri.

Etter sine møter i Brussel med blant andre Chahim sier næringsminister Jan Christian Vestre at han har hatt en konstruktiv dialog om CBAM.

Omstridt avgift

CBAM er en avgift som ilegges visse kraftkrevende produkter som importeres til EU. Avgiften skal hindre at industrien fra land der det ikke betales for utslipp, kan dumpe varer i EU/EØS. Etter hvert som avgiften på import trappes opp, skal tildelingen av kvoter til industrien trappes ned.

Den nederlandske sosialdemokraten Chahim vil at CBAM skal omfatte flere produkter enn jern og stål, aluminium, strøm og kunstgjødsel som ligger i Kommisjonens forslag.

• Espen Bart Eide: Norge må bli med i EUs klimaklubb

I tillegg forslår han at indirekte utslipp fra kraft skal omfattes av CBAM etter pilotfasen som er to år fra 2023. Dette betyr at ordningen med CO₂-kompensasjon, som norsk industri nyter godt av, vil bli borte. For norsk kraftkrevende industri betyr det milliarder tapt. Dette og kutt i antall gratiskvoter har vært norsk industris hovedinnvending mot hele ordningen.

Begrunnelsen for ordningen med CO₂-kompensasjon er at kvoteprisen driver opp strømprisene.

Dempe virkningen av høy kvotepris

El-produsentene velter kostnadene ved CO₂-utslippene over på for eksempel aluminiumsprodusentene, men de kan ikke sende denne ekstrakostnaden videre til sine kunder i et globalt marked. Ordningen med CO₂-kompensasjon skal motvirke effekten av de indirekte kostnadene som oppstår fordi det koster penger å slippe ut CO₂ i EU og EØS.

Milliarder i støtte

For norsk kraftkrevende industri står det om store summer. I hele perioden 2013-2020 ble det utbetalt omkring 7 milliarder kroner til norsk industri fra statskassen i CO₂-kompensasjon. Men det er ventet at ordningen vil koste mellom 50 milliarder og 85 milliarder kroner i perioden 2021-2030, blant annet som følge av høye kvotepriser.

Viktig forslag

– Dette forslaget er ekstremt viktig for å høyne klimaambisjonene i forslaget, tvitret Chahim da han presenterte sitt utkast til kompromiss.

Han mener at frikvoter bør fases ut innen 2030, mens Kommisjonen foreslo 2036.

Når parlamentet tirsdag 17. mai stemmer over forslagene fra Chahim, skal resultatet danne grunnlaget for forhandlinger med Ministerrådet (medlemslandene). Ministerrådet fattet en beslutning i april og har lagt seg tett opp til Kommisjonens forslag.

Når de er enige, blir dette EU-lov. Men det blir ikke enkle forhandlinger.

Må skille på ulik strøm

­– Dersom resultatet blir at indirekte utslipp skal regnes med etter en overgangsperiode, er det viktig for oss at en skiller mellom strøm som er grønn og annen strøm. Det opplever jeg at det er forståelse for her, sier Vestre til Energi og Klima.

Vestre understreker at like viktig som å kunne videreføre CO₂-kompensasjonsordningen, er å inngå forpliktende klimapartnerskap med industrien. Dette kommer regjeringen om kort tid til å lansere.

– Den beste måten for norsk industri å sikre konkurransekraften sin på, er å lage nullutslippsløsninger, sier han.

Ramme eksport

Et utestående punkt er eksporten fra EU til land utenfor EU. I forslaget fra Kommisjonen er også denne eksporten omfattet av CBAM. Det betyr at europeisk industri må kjøpe kvoter for denne produksjonen. Mens konkurrentene de møter på verdensmarkedet ikke må det. Dermed frykter en at dette vil føre til at industrien flykter fra Europa, såkalt karbonlekkasje.

Vente og se

Chahim foreslår i sitt forslag at Kommisjonen skal følge denne utviklingen nøye og komme med forslag til lovregulering om det oppstår karbonlekkasje.

– Ivaretar det godt nok de norske bekymringene?

– Jeg oppfatter at forslaget erkjenner det som er dilemmaene. Jeg oppfatter at EU her ønsker å finne samlende løsninger, fordi man ikke vil risikere det motsatte av hva en forsøker å oppnå. Nemlig en karbonlekkasje, sier statsråden.

Han legger til at det gjenstår å se om disse hensynene, som en samlet europeisk industri er bekymret over, blir tilstrekkelig ivaretatt.

– Derfor er det viktig for regjeringen å være aktiv i Brussel fremover. Det gjenstår en rekke viktige detaljer om CBAM som skal avklares i tiden fremover. Jeg opplever at vi lyttes til, avslutter han.