I tillegg får regjeringen i oppdrag fra Stortinget å fremme eller utrede nye forslag i klima- og energisaker. Dette gjelder: Krav til utnyttelse av overskuddsvarme fra industri og datasentre, kartlegge grått areal i Norge, utrede mål for kutt i Norges forbruksbaserte utslipp og forslag for å redusere klima- og miljøpåvirkningen fra tekstiler.

Arbeiderpartiet la frem sitt forslag til revidert budsjett i mai. Denne saken oppsummerer hvilke endringer og tillegg som de tre partiene ble enige om i forhandlingene på Stortinget.

Justerer Norgespris

Sp og SV bestemte seg for å støtte Arbeiderpartiets nye ordning med Norgespris på strøm på 40 øre per kWh.

Ap ville ha et tak på strømforbruket for boliger på 4000 kWh i måneden. Senterpartiet har fått gjennom å heve taket til 5000 kWh. Det samme taket skal gjelde for den eksisterende strømstøtteordningen. For fjernvarme blir det et tak på 4500 kWh. For fritidsboliger blir taket på 1000 kWh i måneden, som Ap foreslo.

Sp har også fått gjennomslag for at det skal utredes Norgespris for bedrifter og frivillighet. Videre skal strømstøtten for frivilligheten som går ut ved årsskiftet, forlenges ut 2029. Strømstøtten for jordbruk og gartneri som også går ut ved årsskiftet, forlenges likeledes ut 2029.

I tillegg skal regjeringen «utrede konkrete tiltak med mål om å sikre lavere og mer stabile strømpriser» i prisområdet NO2 (Agder, Rogaland og deler av Telemark).

Regjeringen sendte nylig ut forskriftene til Norgespris-ordningen på høring med frist 12. august.

Utsatt kutt i elavgift, «redder» Enova-avgiften

Ap foreslo å kutte elavgiften med 4,4 øre per kWh fra 1. juli. Som del av finansieringen av de ulike endringene i revidert utsettes dette kuttet til 1. oktober.

Sp og SV «redder» dessuten Enova-avgiften på 1 øre/kWh, som også betales over nettleien. Ap-regjeringen ville fjerne Enova-avgiften fra 1. januar 2026, men partiene er enige om å videreføre den. I stedet skal elavgiften reduseres ytterligere med tilsvarende inntekter som Enova-avgiften gir.

Nye initiativer: El-varebiler, fossil-kutt i industri

Dette er de nye forslagene om klima og energi som er tatt inn i revidert-enigheten.

• El-varebiler: «Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2026 sette et nytt mål for når alle nye varebiler skal være nullutslipp. Målet skal innebære en styrking av dagens ambisjonsnivå.» Miljødirektoratet har beregnet hvor mye utslipp som kan kuttes hvis alle nye varebiler er elektriske. Gjeldende mål innebærer at alle nye lette varebiler skal være nullutslipp innen 2025, mens alle nye tunge varebiler skal være elektriske fra 2030. 2025-målet er Norge langt unna å nå. De fleste nye varebiler som kjøpes i Norge er fremdeles fossile.
• Fossil fyring i industri: «Stortinget ber regjeringen i løpet av 2025 sende på høring et forslag om å innføre et forbud mot fossil fyring, avgrenset til indirekte fyring i kvotepliktig industri i 2030.» Dette gjelder blant annet forbrenning av gass i aluminiumsverk. Tiltaket er beskrevet nærmere i Miljødirektoratets oversikt. Erstatningen for den fossile energien vil i stor grad være elektrifisering. Partiene åpner for utsettelse av forslaget «hvis NVE mener det ikke er tilstrekkelig nettkapasitet i området eller i tilfeller der forbudet vil innebære svært høye kostnader målt opp mot nytteverdien eller andre åpenbart urimelige konsekvenser. Det tas sikte på innføring i 2030, et iverksettelsestidspunkt vil vurderes i lys av høring.»
• Overskuddsvarme: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget våren 2026 med forslag om krav til utnyttelse av overskuddsvarme i industrien, datasenter og nye virksomheter.»
• Grå arealer: «Stortinget ber regjeringen utarbeide et kart over grått areal i Norge.» 4 millioner kroner settes av til dette.
• Forbruksbaserte utslipp: «Stortinget ber regjeringen utrede et reduksjonsmål for Norges forbruksbaserte utslipp og komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av 2026.»
• Klima og tekstiler: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til en kombinasjon av virkemidler som kan redusere klima- og miljøpåvirkningen fra tekstiler, herunder vurdere tydeligere merking av plast i klær.»

Kutter i støtte: Som del av inndekningen av de nye forslagene, kuttes investeringstilskuddet for store grønne investeringer med 35 millioner kroner. Støtten til klima- og skogtiltak kuttes med 10 millioner.

Les mer: Her finner du oversikt over samtlige endringer i revidert på alle saksområder, og budsjett-konsekvensene.