Både Equinor og Shell skrinlegger sine prosjekter for produksjon av blått hydrogen i Norge og eksport til Tyskland i en ny rørledning. Import fra Norge er i Tyskland blitt regnet som et av de raskeste hydrogen-alternativene å komme i gang med.

Dermed må Tyskland finne andre løsninger på deler av sitt behov for import av hydrogen mot 2030. I denne fasen er det særlig i industrien at hydrogenbehovet vil stige. Den tyske regjeringen har gått ut fra et hydrogenforbruk på 95 til 130 TWh i 2030, hvorav minst halvparten må importeres.

Skrinleggingen av de norske prosjektene vil få konsekvenser.

«Når Tyskland ikke kan importere blått hydrogen fra Norge, vil vi måtte ha en debatt her til lands om hva som skal skje med CO₂-en som slippes ut fra den tyske industrien frem mot 2030. Til dette hører også CO₂-en som ville oppstå ved produksjon av blått hydrogen i Tyskland – sannsynligvis også med naturgass fra Norge. Her må Tyskland finne måter å løse fangst, transport og muligens også lagring av CO₂ selv på, dersom industrien vil bruke blått hydrogen,» skriver direktør Frank Peter i Agora Industrie i en e-post til Energi og Klima.

Tankesmien har laget flere rapporter om produksjon, import og bruk av hydrogen i Tyskland.

Vil åpne for karbonfangst og -lagring

I sin importstrategi for hydrogen har den tyske regjeringen gått bredt ut: Rørledninger fra flere regioner er aktuelt, både Nord- og Østersjøen, Middelhavet inkludert Nord-Afrika og Svartehavet. Agora Industrie har i en rapport pekt på fem mulige rørledningskorridorer i 2035. Men innen 2030 er bare rørledninger fra Norge og Danmark aktuelt, ifølge rapporten. I tillegg til rørledninger arbeider regjeringen med import av hydrogen-derivater som ammoniakk fraktet på skip.

Karbonfangst og -lagring (CCS) har lenge vært kontroversielt i Tyskland. I dag er ikke lagring av CO₂ tillatt, men regjeringen la tidligere i år frem et lovforslag som vil endre på dette. Det åpner for CO₂-lagring både under havbunnen og på fastlandet – det siste riktignok bare hvis delstatene går med på det.

Regjeringen er også i sluttfasen med en strategi for karbonhåndtering som blant annet definerer områder der det blir aktuelt å ta i bruk CCS. Dette gjelder sektorer der det i dag ikke er mulig med avkarbonisering, som sementproduksjon og avfallsforbrenning. CCS kan også brukes i sektorer som er vanskelige å avkarbonisere, og i industriprosesser der en overgang til hydrogen eller strøm foreløpig ikke er mulig.

Favoriserer grønt hydrogen

Equinor og Shell viser begge til at verken rammebetingelser eller etterspørsel etter blått hydrogen er til stede.

Ulike virkemidler kan tas i bruk for å stimulere hydrogen-etterspørselen. I Tyskland er nå særlig den viktige stålindustrien godt i gang med planer for overgang til hydrogen, fremskyndet av statlige støtteordninger. Til nå er 7 milliarder euro stilt til rådighet i statsstøtte.

Tyskland bygger på denne måten opp nye markeder som skal øke etterspørselen etter varer produsert med grønt hydrogen, fremholder Frank Peter.

«For eksempel ved at bilindustrien etterspør klimanøytralt stål. Her er de første skrittene, som en merkeordning for grønt stål, allerede tatt i Tyskland. På grunn av restutslippene ville stål som produseres med andre typer hydrogen, ikke oppnå å bli merket som grønt stål,» skriver Peter.

Restutslipp fra blått hydrogen

Tyske myndigheter og eksperter har i flere sammenhenger pekt på at blått hydrogen bare ville være en overgangsløsning. Tyskland har et mål om klimanøytralitet i 2045, og da ville restutslippene ved produksjon av blått hydrogen stå i veien.

Også Frank Peter fremholder at det bare er grønt hydrogen produsert med fornybar strøm som kan regnes som klimanøytralt.

«Blått hydrogen er på den annen side forbundet med rest- og oppstrøms-utslipp. De kan være betydelige, avhengig av landet gassen kommer fra og teknologien som brukes. Blått hydrogen er riktignok viktig for å støtte oppbyggingen av klimavennlige produksjonsmetoder og utnytte hydrogen-infrastrukturen inntil tilstrekkelige mengder grønt hydrogen er tilgjengelig. De største anstrengelsene bør forbeholdes å oppmuntre til produksjon og bruk av grønt hydrogen, for slik å redusere kostnadene ved det grønne hydrogenet. De høye kostnadene ved grønt hydrogen i dag er grunnen til at blått hydrogen i det hele tatt diskuteres,» skriver Peter.

Les kommentar av Anders Bjartnes: Bør innebære en realitetsorientering av debatten om Norges fremtid som olje- og gassnasjon