Årets viktigste – og vanskeligste – klimasaker, inkludert Tysklands gigantutfordring. Også om bærekraft, atomkraft, gass og havvind.
Tegner og forteller: Tysklands klimaminister Robert Habeck med utslippsgraf på pressekonferanse 11. januar. (Foto: Michele Tantussi/Reuters/NTB)
Vi begynner det nye året med et navneskifte: Nyhetsbrevet heter heretter Europas grønne skifte. Vi vil bringe nytt fra utviklingen i EU, medlemslandene og land utenfor unionen. Nyhetsbrevet vil fortsatt komme ut månedlig, med ekstrautgaver ved behov.
Den daglige nyhetsdekningen av EUs klima- og energipolitikk, med særlig søkelys på konsekvenser for Norge, får du fra vår EU-korrespondent Alf Ole Ask. Du får hans saker fortløpende i innboksen med nyhetsbrevet EU-korrespondenten. Meld deg på her.
Klimapolitikk i EU og Europa: De viktigste sakene i 2022
Nyheten: 2022 blir året da vakre mål og fagre løfter skal omsettes til handling.
Bakgrunn: Ikke minst gjelder dette EUs største land Tyskland, der klimaministeren begynner jobben med å konstatere bom på klimamålene både i fjor og i år. Se nedenfor hva Robert Habeck fra De Grønne vil gjøre med dette.
På EU-nivå står forhandlingene om mengden av tiltak og lovendringer i den store klimapakken "Fit for 55" i sentrum. Fortsatt er EU-parlamentet og medlemslandene i Rådet opptatt med å finne ut hva de skal mene om forslagene. Reelle forhandlinger må komme i gang om ikke så lenge hvis ikke tidsplanen skal ryke.
Frankrike skal samle et dypt splittet EU om en klimapolitikk som vil svi, skriver Alf Ole Ask i en oversiktsartikkel om det neste halvåret. Frankrike og president Emmanuel Macron – som søker gjenvalg i april – overtok EU-formannskapet 1. januar.
Vi har samlet noen av de viktigste prosessene og hendelsene i en kalender som du kan laste ned her. Vi vil oppdatere kalenderen når det kommer vesentlig ny informasjon.
Dette er noen av de tunge sakene det neste halvåret:
Helt oppdatert?EUs grønne giv er et stort og komplekst prosjekt. Våre spørsmål og svar gir grei oversikt.
– Vi må tredoble innsatsen på alle områder
Nyheten: Tyskland har en gigantisk oppgave foran seg hvis klimamålene for 2030 skal nås, sier klima- og økonomiminister Robert Habeck. Han håper på enighet om hovedpunktene i EUs "Fit for 55"-pakke innen sommeren.
Bakgrunn: Habeck la i Berlin tirsdag frem en statusrapport og varslet tiltak for å få energiomstillingen på sporet. Tyskland slapp ut for mye klimagasser i 2021, og vil ikke klare målet i 2022 heller. Med fremskriving av dagens politikk vil landet være på 50 prosent under 1990-nivået i 2030, mens målet er 65 prosent. Enkelt sagt må innsatsen tredobles på alle områder, sa Habeck.
Tyskland trenger mer fornybar kraft – mye mer. Regjeringen vil sette av 2 prosent av landarealet til vindkraft. De ofte langdryge konsesjonsprosessene skal gå hurtigere. Habeck mener dette skal være mulig samtidig som dialogen med lokalsamfunn styrkes. Mye vil avhenge av om han lykkes her.
Utbyggingen av solenergi skal også akselereres, med krav om solceller på alle nye næringsbygg. Og Habeck er klar på at flere gasskraftverk må bygges de neste årene, men innen 2035 må dissse over på ikke-fossil gass.
I EU støtter Tyskland kommisjonens "Fit for 55"-pakke, og vil jobbe aktivt de neste månedene for å finne kompromisser og løsninger. Helst bør det være enighet innen sommeren om alle de viktigste lovforslagene, skriver Habecks departement i statusrapporten.
Vil du gå dypere?Last ned hele rapporten, som også inneholder fakta og grafikk om situasjonen og planene (på tysk).
Norge og EU: Kritikk av CO₂-kompensasjon, EØS i klimakampen
EU-beslutninger på energi- og klimafeltet påvirker Norge fortløpende. Energi og Klimas Brussel-korrespondent Alf Ole Ask dekker disse sakene. Her er noen av de viktigste fra de siste ukene:
SSB er sterkt kritisk til den nye ordningen med CO₂-kompensasjon: «Betydelige utbetalinger uten kvantifiserte effekter.» Slik karakteriserer SSB i en høringsuttalelse forslaget til en ny CO₂-kompensasjon for den kraftkrevende industrien. Det er ventet at ordningen vil koste mellom 50 milliarder og 85 milliarder kroner i perioden 2021-2030.
Nyheten: I desember la EU-kommisjonen frem del 2 av sin store pakke med lovendringer i klima- og energipolitikken. Flere av forslagene er nå på høring i Norge.
Bakgrunn:Forslagene som kom 14. og 15. desember, er omfattende. Energi og Klima dekket dem med oversiktssaker:
Her finner du de norske høringene. Frist er 21. februar.
Gass og atomkraft kan få bærekraft-stempel
Nyheten: Den langvarige striden om statusen for fossilgass og atomkraft i EUs taksonomi går mot slutten. EU-kommisjonen vil stemple begge teknologier som bærekraftige – men med vilkår.
Bakgrunn: Kommisjonen la frem sitt foreløpige forslag, en såkalt delegert rettsakt, 1. januar. Ekspertgruppen for bærekraftig finans samt eksperter fra medlemslandene har nå frist til 21. januar med å komme med sine kommentarer. Deretter skal kommisjonen komme med sitt endelige forslag, før EU-parlamentet og Rådet har fire måneder på seg til å vurdere det.
Vil du gå dypere?Nyhetsbrevet Klimaog finans følger utviklingen i taksonomien og EUs øvrige arbeid med bærekraftig finans.
Nye data: Atomkraft i EU, Tyskland og utslipp
Det kommer stadig nye data om klima og energi i Europa. Her er to nyheter vi har merket oss i det siste.
Atomkraft i EU 2020: 25 prosent av EUs kraftproduksjon kom fra atomkraft i 2020, melder Eurostat. Frankrike sto for over halvparten av atomkraften, foran Tyskland (9 prosent), Spania (9 prosent) og Sverige (7 prosent). Det må investeres 50 milliarder euro i eksisterende atomkraftverk mot 2030 og 500 milliarder i neste generasjons teknologi, mener EU-kommissær Thierry Breton.
Energiewende-status:Utslippene økte igjen i Tyskland i 2021 og andelen fornybar i energimiksen falt, viser en gjennomgang fra tankesmien Agora Energiewende.
Havvind i Europa: Veksten øker utover 2020-tallet
Nyheten: De neste fire årene ventes det 25 GW ny havvind i Europa, det aller meste i Nordsjøen, viser en gjennomgang Energi og Klima har gjort av data fra bl.a. bransjeorganisasjonen Wind Europe. Det tilsvarer om lag 100 TWh ny produksjon inn i det nordeuropeiske kraftsystemet.
Bakgrunn: Takten øker i andre halvdel av tiåret, da det ventes over 50 GW ytterligere ny kapasitet. Flere land planlegger energiøyer og nye hybride nettforbindelser (overføringskabler til flere land).
Til nå har Storbritannia, Tyskland, Danmark, Nederland og Belgia dominert markedet. Men i Sverige renner søknadene om havvindparker inn til myndighetene, og lille Estland har også store planer. Rundt 2030 kan den første havvindkraften bli koblet på, skriver Euractiv. Dermed får Estland gjort noe med sin utslippstunge kraftmiks.
På dagsordenen fremover
19.-21. januar: DeepWind, digital konferanse om havvind i regi av Sintef, NTNU og EERA. Bred internasjonal og norsk deltakelse fra politikk, bransjeorganisasjoner og teknologiselskaper.
20.-22. januar: Uformelle møter for EUs miljø- og energiministre.
21. januar: Frist for ekspertgrupper til å uttale seg om forslaget om gass og atomkraft i EUs taksonomi.
22. februar: Uformelt møte for EUs transportministre.
