Hver fredag presenterer Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Elbil-salg når vippepunkt i Kina – trussel mot oljeprodusenter

Elbiler og ladbare hybrider har stått for over halvparten av personbilsalget i Kina i de fire månedene fra juli. Markedet ser ut til å ha nådd et vippepunkt raskere enn før antatt. Det har fått oljeanalytikere til å tenke nytt om konsekvensene for oljemarkedet i resten av tiåret, skriver Bloomberg. Flere tror at olje-etterspørselen vil falle hurtigere i Kina som følge av elektrifiseringen av transport enn den har gjort i USA og Europa.

Kina står i dag for nesten 20 prosent av global oljeetterspørsel, og bensin utgjør en fjerdedel av dette. Også diesel-salget ser ut til å falle fordi elektriske og gass-drevne lastebiler øker i popularitet.

• Statusrapport: Fornybar energi og grønne teknologier som elbiler vokser raskere i Kina enn i scenarioene for landets klimaomstilling, skriver Centre for Research on Energy and Clean Air (CREA) i en ny statusrapport. På minussiden står bl.a. at landets energiforbruk fortsatt øker. Kinas CO₂-utslipp i 2024 vil vise nullvekst eller en liten økning.

Tregt elbilsalg i Europa – bilindustrien sliter tungt

Hver dag tikker det nå inn dystre meldinger om tilstanden i Europas bilindustri – fra de mange underleverandørene til de store produsentene. I Tyskland har tradisjonsrike selskaper gått konkurs, mens andre varsler oppsigelser og omstrukturering. Bosch vil kutte inntil 5 500 stillinger i sin bilvirksomhet, 3800 av dem i Tyskland. En annen stor leverandør, ZF Friedrichshafen, vil kvitte seg med 14 000 av 54 000 ansatte de neste årene.

Det har lenge vært varslet at leverandørindustrien ville få en svært utfordrende omstilling, siden mange av dem er spesialisert på komponenter til forbrenningsmotorer. Det trege salget av elbiler rammer nå også produsentene hardt. Volkswagen står i sin største krise på flere tiår. Ledelsen mener det er nødvendig å stenge fabrikker og redusere antall ansatte, noe som er uhørt i et konsern der de ansatte er vant til at arbeidsplassene er sikre.

• Das Auto: Leder for EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen, vil prioritere krisen i bilindustrien høyt når hun nå tar fatt på sin neste periode. Lytt til Energi og Klimas podkast om von der Leyen og den nye EU-kommisjonen.

Fem grunner til at en plastavtale er viktig for klimaet

Denne uken er verdens land samlet i Busan i Sør-Korea for å forhandle frem en global avtale mot plastforurensning. Meldingene så langt tyder på at forhandlingene går tregt, og at flere oljeland motarbeider forslag om restriksjoner på plastproduksjon.

En avtale som reduserer plastforbruk, er viktig også i klimasammenheng, viser en analyse fra Carbon Brief. De peker på fem grunner:

• Plast står i dag for 5 prosent av globale klimagassutslipp, tre ganger så mye som luftfart.
• Plastproduksjon (petrokjemisk industri) vil drive opp etterspørselen etter olje de neste tiårene, mens den faller i andre sektorer.
• Plastproduksjon kan innen 2050 bruke opp halvparten av det gjenværende karbonbudsjettet (hvor mye som kan slippes ut) ved begrensning av global oppvarming til 1,5 grader.
• En avtale i Busan kan bremse klimagassutslipp fra plast. Forhandlingene dreier seg blant annet om å sette et mål om å begrense produksjon.
• Ulike metoder for resirkulering kan redusere utslippene betydelig, men det blir krevende å gjøre plastsektoren klimanøytral, viser studier.

Forhandlingene i Busan fortsetter frem til søndag 1. desember.

– Neppe mer olje og gass under Trump

«Drill, baby, drill» – i valgkampen lovet Donald Trump gylne tider i USAs petroleumssektor de neste årene. Men en betydelig økning i olje- og gassproduksjonen er lite sannsynlig, sier Liam Mallon, sjef for Exxon Mobils oppstrømsvirksomhet (leting og produksjon). Selskapene er nå opptatt av økonomien i den eksisterende virksomheten, og ingen er interessert i å bore i vei, sa han.

USA pumper nå 13 millioner fat råolje hver dag, mest i verden. Produksjonen har økt nesten 45 prosent på et tiår.

Exxon Mobil har i det siste markert motstand mot deler av Trumps politikk. Under klimatoppmøtet i Baku advarte toppsjefen Darren Woods mot å trekke USA ut av Paris-avtalen. Og Liam Mallon flagger støtte til Joe Bidens prestisjesatsing «Inflation Reduction Act» (IRA). Støtteordninger for karbonfangst, hydrogen og bærekraftig flydrivstoff under IRA er populært i oljebransjen.

Vindkraft i Østersjøen «uakseptabel risiko» for forsvaret

Den svenske forsvarsledelsen støtter regjeringens beslutning om å stoppe 13 havvindprosjekter i Østersjøen, skriver Montel. Havvindparker kan forstyrre forsvarets sensorer, radarsystemer og evne til signaletterretning, fremholder pressesekretær Henrik Nyström. Det kan gi forsvaret mindre tid til å varsle den sivile befolkningen om angrep og redusere evnen til å oppdage og gjøre tiltak mot trusler.

Den svenske energibransjen har kritisert regjeringens beslutning, og vist til at andre land har funnet løsninger som sikrer sameksistens mellom forsvarets interesser og vindkraft. Men forsvaret konkluderer med at det i dag mangler både tekniske løsninger og juridiske forutsetninger for etablering av havvind i Østersjøen.