Fem fra 2016: De viktigste sakene i året som gikk

Fotokreditering: Delhi: oatsy40, CC: by; Vindkraft: Zero, CC: by; Union Jack: frankieleon, CC: by; Is i Arktis: NSIDC; Trump: Time Magazine.
I spalten Fem på fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima hver uke de viktigste sakene på klima- og energifeltet. Her har vi valgt ut de største og viktigste sakene og temaene fra året som gikk.
Donald J. Trump: Vi kommer ikke utenom. Trump er årets navn – og årets klimanavn. Paris-avtalen trådte i kraft 4. november 2016, med USA og Kina som de to viktigste pådriverne. Fire dager senere ble Trump valgt til president. Spørsmålet som presset seg på den 9. november om morgenen, var naturligvis: Hva nå?
Noe klart svar på hva president Trump vil (og kan) gjøre med Paris-avtalen og USAs egen klimapolitikk har verden ennå ikke fått, men uttalelser og utnevnelser peker i samme retning. USAs regjering under Trump kommer til å bremse internasjonal klimapolitikk og reversere mange av Barack Obamas nasjonale tiltak. Det spennende blir: Hvor sterke er motkreftene? I USA vil en rekke delstater med California i spissen ikke gi seg uten kamp. Flere stater har vedtatt egen, ambisiøs klimapolitikk som Trump bare til en viss grad kan påvirke. Kullet er på vikende front i USA. Både i USA og internasjonalt vil en fossil-vennlig politikk fra Trump måtte hamle opp med markedsrealiteter i form av stadig synkende kostnader for fornybar energi. Og Kina vil stå igjen som den dominerende klimapolitiske aktøren. Det blir viktig hvordan Trumps utenriksminister, Exxon-sjefen Rex Tillerson, kommer til å opptre. Vil han bli en modererende kraft, eller velge en aggressiv kurs i tråd med klimafornekternes ønske?
2016 vil slå fjoråret og bli det varmeste året siden målingene tok til, ifølge fra flere forskningsmiljøer. Blant flere kandidater, er i arktiske strøk i høst kanskje den mest oppsiktsvekkende klimahistorien i år. 11. november lå temperaturen på Nordpolen 15 grader celsius over normalnivået. November som helhet var 13 grader over normalen. De siste dagene har temperaturen igjen vært ekstremt høye for årstiden. Arealet dekket av sjøis i Arktis er nå mye mindre enn det var på samme tid i 2012, året da bunnrekorden for isutbredelse ble satt (satellittmålingene begynte i 1979). En fra en gruppe klimaforskere konkluderer med at det er "ekstremt usannsynlig" at en slik hendelse kunne forekomme uten menneskeskapt påvirkning av klimaet.
