Hver uke presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem nyheter fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Prisrally på utslippskvoter: Denne uken passerte prisen på europeiske utslippskvoter 20 euro/tonn CO₂, høyeste på 10 år. Tankesmien Carbon Tracker har i en fersk rapport gjennomgått regnestykkene sine og laget nye prognoser for prisutviklingen. Nå spår de at prisen kan nå 35-40 euro/tonn CO₂ allerede neste år, og ligge stabilt der frem mot 2023. Dette kan bli en viktig driver i overgangen fra kullkraft til gasskraft på hele kontinentet, ifølge rapporten. I Tyskland kan raskt stigende kvotepris bidra til utfasing av kullkraft innen fem år, ifølge Clean Energy Wire. Samtidig advarer kullindustrien mot følgene, blant annet høyere strømpriser til sluttbrukere. Bakgrunnen for både prisrallyet og Carbon Trackers nye prognose, er det som skjer til våren. Da trer den såkalte markedsstabiliseringsreserven, eller bare MSR, i kraft. Mer om dette kan du lese i intervjuet vi gjorde med Mark Lewis fra Carbon Tracker i mai i år.

Gode penger i grønn energi: Denne uken kom nyeste rapport om Clean200-listen. Dette er altså en indeks over de største 200 selskapene som henter brorparten av inntektene sine fra grønn energi (mer her om utvalget og metodologien). Den viser at de grønneste energiselskapene fortsatt viser sunn vekst, tross både høyere oljepriser og handelskrigen mellom USA og Kina. Samtidig drar kinesiske selskaper på listen snittet ned, som følge av sistnevnte. Derfor gjør Clean200-indeksen det dårligere enn S&P 1200 Global Energy Index, som domineres av mer fossil-intensive selskaper. Bildet blir imidlertid annerledes om de kinesiske selskapene holdes utenfor. Full rapport kan bestilles her (krever registrering). For øvrig merker også solcelleindustrien handelskrigen, men langt mindre enn fryktet. Solcellemarkedet er fortsatt hett, og det stadig flere jobber i industrien, melder InsideClimateNews.

Dramatiske isforhold i Arktis: Havområder nord for Grønland, som pleier å være under isdekke også om sommeren, er for andre gang i år åpne, melder The Guardian. Dette i et område der man har trodd at Arktis’ mest stabile ismasser befant seg. Endringene nord for Grønland føyer seg inn i et mønster: Isen over hele Arktis svekkes. Det har for eksempel aldri vært observert mindre is rundt Svalbard enn det som er tilfelle nå, melder Aftenposten. På Bjerknessenterets sider forklarer forsker Sigrid Lind hva som er årsaken til at akkurat det nordlige Barentshavet varmes opp. Mer om isen som forsvinner også på Nrk.no og Forbes.com.

India satser el-kollektivt: Indiske myndigheter vil etter alt å dømme jobbe mot elektrifisering av bussflåter og drosjer for å få ned utslipp i veitrafikken, melder Bloomberg New Energy Finance. Subsidier av privatbiler med elektrisk drivverk har ikke fungert tilfredsstillende i India. Nå satser myndighetene i stedet på å subsidiere kjøp av el-busser og bygge ut ladeinfrastruktur. Indias klimautslipp ventes for øvrig fortsatt å vokse frem mot 2030, men en ny forskningsrapport omtalt i Carbon Brief anslår at de maksimalt vil dobles innen den tid. Tatt i betraktning at man for knapt tre år siden ventet å se minst en firedobling innen 2030 er det – tross alt – gode nyheter.

Til slutt – skogplanting: En fersk studie viser at skogplanting som klimatiltak er mest effektivt dersom det plantes flere ulike arter samtidig, skriver Carbon Brief. Forskerne hevder at slike skoger kan gi dobbelt så god klimaeffekt som planting av monokulturer. Også norske forskere har vært skeptiske mot skogplanting med monokulturer som klimatiltak. Blant annet fordi det antas at blandingsskog – og ikke granskog, som plantes i Norge – kan være mer effektivt som karbonlager og bedre egnet til å ivareta biologisk mangfold. I en annen studie i Nature Communications hevdes det at også at skogplanting kan være mer effektivt enn såkalt bioenergi med karbonfangst og -lagring, eller BECCS. For mer om BECCS og annen negativ utslippsteknologi, les dette intervjuet med Helene Muri fra NTNU.