Fryktar prissjokk på gass utan ein fossil utfasingsplan
Vekas fem på fredag-nyheiter: Tyskland treng ein utfasingsplan, ny CCS-runde i Storbritannia, Trumps fornybarstans kan ramme KI-satsing, kraftoverskot i Frankrike og Kina strupar sol-overkapasitet.

Tyskland treng ein plan for omstillinga vekk frå olje og gass, anbefalar tyske ekspertar. Her frå ein LNG-terminal i Wilhelmshaven, Tyskland. Foto: Michael Sohn/AP/NTB
Kvar veke presenterer Energi og Klima fem internasjonale nyheitssaker frå veka som har gått. Her er mine utvalde:
1. Tyske gasskundar kan få prissjokk
Tyskland treng ein plan for utfasing av olje og gass, skriv ekspertrådet som kvart år vurderer framdrifta i Energiewende. Dei meiner ein slik plan kan dempe kostnads- og forsyningsrisiko som eit raskt fall i olje- og gassbruk kan gi for både hushald og industri. Rapporten kan lesast på tysk her. Omtrent same bodskap kjem frå forrskarar ved Fraunhofer IFAM, som i ein fersk analyse skriv at det tyske gassnettet vil bli svært dyrt å halde i drift for kundane som blir verande tilkopla. Gassoppvarma heimar kan få over 4 000 euro i ekstra årlege kostnader innan 2045, åtvarar forskarane. Den tyske regjeringa arbeider med eit forslag om å gi gassnettoperatørar høve til å kople ut kundar – med ein oppseiingsfrist på ti år.
2. Storbritannia opnar ny lisensrunde for karbonlagring
Storbritannia har opna si andre konsesjonsrunde for karbonfangst og -lagring (CCS). North Sea Transition Authority lyser ut 14 område som til saman kan lagre opptil 2 milliardar tonn CO₂. I førre runde i 2023 blei 21 lisensar delte ut, men berre to prosjekt har så langt fått løyve til å lagre CO₂, melder Reuters.
Runden varer til 24. mars 2026, medan tildelingane ikkje er venta før 2027. Det betyr at kommersielle prosjekt truleg ikkje kjem før mot slutten av tiåret. Labour-regjeringa håpar CCS skal gi ny industrivekst i Nordsjøen og bidra til målet om netto null innan 2050.
3. Møter eksplosiv vekst i straumforbruket med fornybar-nei
Donald Trumps kamp mot fornybar energiproduksjon på føderal grunn har sett tusenvis av megawatt med rein kraft i limbo. Berre eitt solkraftverk har fått grønt lys sidan Trump tok over. Solkraftprosjekt på til saman 18 GW er anten avlyst eller sette på vent. Dette skjer trass i at etterspurnaden etter straum er venta å stige med 32 prosent innan 2030, driven av kunstig intelligens og datasenter. I ein artikkel publisert av Financial Times kjem det fram at straummangel kan true USAs KI-satsing.
4. Kina vil ta ned overkapasitet i solindustrien
Kinesiske produsentar av polysilisium – råstoffet til solceller – har gått saman om å skipa selskapet Beijing Guanghe Qiancheng Technology for å samordne kapasitetskutt, styrke samarbeid og redusere kostnader i ein bransje der prisane har falle kraftig. Myndigheitene i Beijing vil på denne måten dempe overkapasiteten i solsektoren og vurderer eit statleg fond som kan kjøpe opp og stengje ned produsentar med låg kvalitet.
5. Frankrike: uventa kraftoverskot
Frankrike har fått eit uventa kraftoverskot på grunn av svak industriaktivitet og høgare produksjon frå fornybar energi og atomkraft, opplyser nettselskapet RTE i ein ny rapport. Kraftprisane er no på sitt lågaste sidan 2018, og landet har allereie eksportert 82 TWh – nesten like mykje som i heile fjor. Overskotet kan tvinge kjernekraftverk og vindparkar til å redusere produksjonen, med lågare inntekter og utsett vedlikehald som resultat.
RTE ber om europeiske tiltak for å få fart på elbilar, hydrogen og annan grøn industri. Samstundes legg EU-kommisjonen fram ein ny pakke for å løyse flaskehalsar i straumnettet. Meir frå vår EU-korrespondent her.
