Økonomisk vekst trumfer fortsatt klima i Kina, og sånt blir det økte utslipp av. Ellers: klimabevisste aksjonærer sliper knivene, Canada kjøper omstridt rørledning, EU-kommisjonen snur om palmeolje men vil til gjengjeld forby engangsplast. Og den tyske kullkommisjonen? Startvansker. Igjen.
Kina investerer mye i fornybart, men det er ikke nok: Landet som alene står for nær en tredel av jordens samlede klimautslipp ser nå ut til å øke utslippene sine ytterligere.
Hver uke presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem saker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte:
Kinesiske utslipp kan øke kraftig: Ifølge Unearthed og Financial Times har Kinas energibehov og dermed også klimautslipp økt kraftig i løpet av årets tre første måneder. Analytikere spår nå at utslippene kan øke med minst 5 prosent i løpet av 2018. Det vil i så fall være dramatisk. Kina står for en snau tredel av de globale klimagassutslippene, og halvparten av verdens kullforbruk.
Dette er et resultat av gunstige kreditter og lån for å stimulere kinesisk tungindustri. Det har fått etterspørselen etter kull, olje og gass opp, først og fremst i kraftsektoren. Kina har satset tungt på fornybart også, men bare nok til å håndtere en 3 prosent vekst i etterspørsel i året. All vekst utover det må dermed dekkes av fossilkraft.
Hvor dramatisk er dette? Det er mer usikkert. Kinesiske banker låner etter alt å dømme ut penger mindre aggressivt nå. Dermed kan det vi ser være etterdønninger av en investeringsbølge som nå er forbi. Samtidig spår Kinas egne toppanalytikere fortsatt sterk økonomisk vekst. Det tolker Unearthed som et signal om de ikke har planer om å stramme inn kreditten. På den annen side igjen: Tidligere erfaringer viser at det er bare noen få måneder inn i året.
EU-kommisjonen snur om palmeolje: Denne uken ble det forhandlet om revisjonen av fornybardirektivet, som skal fastsette reglene for EUs fornybarsatsing frem mot 2030. Blant stridspunktene er bruk av palmeolje til biodrivstoff, som har klare paralleller til debatten i Norge: Parlamentet har foreslått at drivstoff utvunnet fra palmeolje ikke skal kunne telles som biodrivstoff. Noe som er blitt omtalt som et forslag om å forby palmeoljedrivstoff. EU-rådet – som representerer medlemslandene – har vært mot et slikt tiltak. Kommisjonen har tilsynelatende helt mot parlamentets holdning. De har i alle fall stilt seg avvisende til Malaysia, som truet med å trekke et slikt tiltak inn for WTO. Nå kan det imidlertid se ut som om kommisjonen har snudd. Da kan det bli fritt fram for at palmeoljedrivstoff kan telles som biodrivstoff likevel. Det kan få konsekvenser for verdens regnskoger.
Euractiv.com har hatt en liveblogg fra forhandlingene. Den gir god oversikt over de viktigste stridsspørsmålene og hvor de ulike partene står. For mer om EU-kommisjonens snuoperasjon, søk på "palm oil". Forhandlingene endte ikke med noe klart avtaleutkast, til det sto parlamentet og rådet for langt fra hverandre. Kommisjonen har meislet ut to kompromissforslag, og det er håp om videre bevegelse når forhandlingene gjenopptas i juni.
Disse EU-forhandlingene handler blant annet om andelen fornybar kraft og dermed om å venne EU-land av fossilt. Og apropos det: Denne uken skulle etter planen åpningsmøtet for Tysklands kullkommisjon holdes. Denne har blant annet som mandat å legge opp en plan for utfasing av kull. Møtet ble imidlertid avlyst med kun et par timers varsel – for tredje gang. Siden planene om den bredt sammensatte kommisjonen ble lansert har forberedelsene vært preget av uenighet og krangling. Om alt fra hva den skulle hete til hvem som skulle lede den. Det er uklart når kommisjonen vil gjøre et nytt forsøk på å starte opp. Etter planen – som er uendret tross startvanskene – skal kommisjonen levere en foreløpig rapport alt i oktober. Sluttrapporten skal fremlegges innen årets utgang.
Demonstranter protesterer mot Trans Mountain Pipeline i Vancouver, Canada.
Det har vært frem og tilbake i årevis for ulike rørprosjekter for å knytte Albertas oljesand til verdensmarkedet. Mange husker nok bråket rundt Keystone XL-prosjektet som skulle knytte den samme oljesanden til det amerikanske markedet.
Trans Mountain Pipeline, som striden står om nå, skal ende i en forstad til Vancouver på vestkysten. Det dreier seg egentlig om en oppgradering av en eksisterende rørledning. Det nye prosjektet skal nesten tredoble kapasiteten, fra 300.000 fat i døgnet til 890.000.
Trudeau og regjeringen vil nå bla opp 4,5 milliarder kanadiske dollar (28,6 milliarder NOK) for å sikre at prosjektet realiseres. Totalt vil det koste 7,4 milliarder kanadiske dollar (47 milliarder kroner) å fullføre rørledningen.
Nye krav på generalforsamlingene: 2017 ble året da mange selskaper ble tvunget av aksjonærene på generalforsamlingene til å analysere og praktisere åpenhet om egen klimarisiko. Ifølge Ceres går aksjonærene lengre i 2018. Nå holder det ikke bare å skrive rapporter om risikoen. Nå vil aksjonærene ha konkrete "transisjonsplaner" bort fra fossilt. Oljeselskapet Chevron er blant dem som nå forklare aksjonærene sine hvordan de skal bevege seg bort fra fossil utvinning.
Et viktig spørsmål er da om selskapene faktisk leverer det de skal, når aksjonærene pålegger dem slik rapportering. CarbonTracker har gått gjennom de åtte største oljeselskapenes egne analyser av klimarisiko, og gitt resultatet ut i en ny rapport (krever innlogging, men gratis nedlasting). Herunder Equinor, eller Statoil som de fortsatt heter i rapporten. Mens Equinor scorer midt på treet, kommer Total, Shell og ENI bedre ut. Chevron pendler fra best til dårligst, mens BP, Conoco Phillips og Exxon Mobil imponerer minst. Et fellestrekk ser ut til å være at de ikke helt begriper konsekvensene for egen virksomhet dersom verden faktisk skulle nå Paris-målene. Dermed dropper de også å planlegge for en slik eventualitet. Det er neppe i aksjonærenes interesse, skriver CarbonTracker.
Apropos klimarisiko: Seks britiske pensjonsfond får kritikk fra parlamentsmedlememmer for å være i overkant avslappede i sin håndtering av klimarisiko. I den forstand at de knapt tar stilling til det. Det er Underhusets miljørevisjonskomité som har gått gjennom de 25 største britiske pensjonsfondenes strategi for håndtering av klimarisiko. Komiteen finner da altså at seks av dem ikke har noen strategi overhodet.
EU kan forby engangsplast:EU vil forby sugerør, rørepinner, engangsbestikk og andre plastprodukter ment for engangsbruk. Et slikt tiltak vil kunne spare forbrukere for 6,5 milliarder euro (62 milliarder kroner) spare klimaet for 3,4 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, og hindre miljøødeleggelser som ville kostet 22 milliarder euro (210 milliarder kroner) frem mot 2030, melder BBC.
Det kan være dårlig nytt for olje- og gassbransjen. IEA har tidligere spådd at økt etterspørsel fra petrokjemisk industri vil kompensere for sviktende etterspørsel etter fossilt brensel. En tilsvarende forestilling har fått flere oljeselskaper til å investere i petrokjemi og plast. Saudi Aramco har for eksempel – og bare så langt i år – forpliktet seg til investeringer på minst 19 milliarder dollar i petrokjemisk industri i avtaler med Total, Honeywell og TechnipFMC. Plast er selvsagt mer enn bare sugerør og rørepinner. Men selv et såpass begrenset forbud kan få konsekvenser hvis nok land innfører dem. BPs sjeføkonom Spencer Dale anslår at denne typen forbud har potensial til å senke etterspørselen etter råolje med opp mot to millioner fat per dag i 2040.
