Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som har gått. Her er mine utvalgte:

Tyskland fyrer opp nytt kullkraftverk

Nyheten: Lørdag 30. mai skal det nye kullkraftverket Datteln 4 settes i drift i Tyskland. Det møter sterk kritikk.

Den tyske klimaaktivisten, Kathrin Henneberger skriver på Twitter at «Datteln 4 er spikeren i kista for vår fremtid.» Og Greta Thunberg skriver på Facebook at «dette tar greenwashing til en helt ny dimensjon».

Min kommentar: Det er et stort paradoks at midt i debatten om EUs grønne giv og grønn omstart etter koronakrisen, så fyrer Tyskland opp et nytt kullkraftverk som med regjeringens velsignelse får pøse ut CO₂ frem til 2038.

Bakgrunn: I januar i år kom den tyske regjeringen og Tysklands kullproduserende delstater til enighet om å stenge ned alle kullkraftverk innen 2038. Enigheten var basert på forslaget om en gradvis nedtrapping som Kullkommisjonen la frem ett år tidligere. Lovforslaget skulle opp til endelig behandling før sommeren, men koronakrisen har forsinket mange politiske prosesser – også denne – og nå begynner tiden å renne ut. I følge Euractiv skulle Tyskland etter planen stenge ned 4000 MW kull i år, men det skjer ikke om loven ikke vedtas i tide. I stedet kommer Datteln 4 med sine 1100 MW i drift. Allerede i 2006 ble det besluttet å bygge kraftverket, men underveis er det både forsøkt stoppet rettslig og forsinket under bygging.

Hva skjer videre: Innen utgangen av 2022 skal Tyskland fase ut atomkraftverkene, og selv om det er bygd ut mye sol og vind de siste ti årene, er det knyttet uro til hvordan Tyskland skal sikre en pålitelig strømforsyning når kullet fases gradvis ut mot 2038.

– Tilstrekkelig robust strømnett, desentral og fleksibel energi, og lagringsteknologi vil sørge for en pålitelig strømforsyning, ifølge paraplyorganisasjonen for fornybare energiselskap, Bundesverband Erneuerbare Energie (BEE) som mener at Tyskland ikke kan tillate at kullkraftproduksjonen øker.  

– EUs redningspakke er ikke grønn nok

Nyheten: – Europakommisjonen holder fortsatt for mange dører åpne for uholdbare investeringer. Det mener WWF Europa.

Bakgrunn: EU-kommisjonen la onsdag frem forslag til tiltak for å gjenreise Europa etter koronakrisen. (Les mer om tiltakene i nyhetsbrevet #EUklima) Direktør for WWF European Policy Office, Ester Asin, sier EU-kommisjonens forslag er et forsøk på å opprettholde EUs grønne giv som motor i den økonomiske utviklingen, men at «halvparten av motoren dessverre mangler». Asin etterlyser mekanismer som sikrer at penger ikke investeres i fossil energi, nye flyplasser og motorveier.

EUs klimasjef Frans Timmermans forsikrer om at ‘do no harm’-prinsippet skal være førende for hele redningspakken.  

IEA-sjefen kaller manglende investeringer «dypt urovekkende»

Nyheten: Ved inngangen til 2020 forventet det internasjonale energibyrået (IEA) at investeringene i energisektoren ville øke med 2 prosent, sammenliknet med 2019. Nå er forventningen en nedgang på 20 prosent. 

Bakgrunn: Koronakrisen har ført til investeringsbrems viser rapporten Word Energy Investment 2020. IEA-sjef, Fatih Birol sier nedgangen betyr tapte arbeidsplasser og økonomiske muligheter i dag, og bortfall av investeringer i energi som vi kan trenge når aktiviteten og økonomien tar seg opp igjen. Han er særlig bekymret for investeringene i fornybar energi som er langt unna nivåene som er nødvendig for å akselerere omstillingen av energisektoren. Birol skrev på Twitter: «Dagens lockdowns kan føre til lock-ins av utdatert og ineffektive teknologier».

Dansk hydrogenfabrikk kan produsere mer grønt hydrogen enn hele Norges grå produksjon

Nyheten: København Lufthavn, A.P. Møller – Mærsk, DSV Palanpina, DFDS, SAS og Ørsted vil samarbeide om å bygge en grønn hydrogenfabrikk i København. Ved full kapasitet i 2030 vil fabrikken kunne produsere 250 000 tonn.

Bakgrunn: Hydrogen er en utslippsfri energibærer, men det meste av hydrogenproduksjonen i verden i dag er ikke utslippsfri. «Grå» hydrogen er hydrogen fra fossil energi uten karbonfangst og -lagring. Ett tonn hydrogen produsert ved reformering av gass gir utslipp av 8 tonn CO₂. Men «grønn» hydrogen kan produseres uten karbon hvis det benyttes fornybar strøm og elektrolyse. Hydrogen kan spille en viktig rolle i et lavutslippssamfunn og kan potensielt kutte store utslipp i blant annet transportsektoren.

– CCS er nødvendig for å nå EUs klimamål

Nyheten: EU må fjerne flere hundre millioner tonn CO₂ fra atmosfæren hvert år for å nå netto null-målet i 2050. Det viser en rapport fra Stiftung Wissenschaft und Politik (SWP).

Bakgrunn: Karbonfangst og -lagring (CCS) er nødvendig for å nå målene i Parisavtalen. Men det er usikkerhet knyttet hvor viktig teknologien blir. CCS er på mange måter siste alternativ hvis det ikke er mulig å fjerne utslippene enklere og rimeligere. Da forskerne, Oliver Geden og Felix Schenuit, presenterte funnene i SWP-rapporten, understreket de at å unngå utslipp må ha forrang for karbonfangst og -lagring. Forskerne anbefaler beslutningstakere å dele opp mål i utslippsreduksjonsmål og CO₂-fjerningsmål, for eksempel i forholdet 9 til 1.