Hver fredag presenterer Energi og Klima fem internasjonale nyheter fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Flyselskap ber EU slakke på klimakrav

– For dyrt, sier administrerende direktører i flere flyselskap om prisen på bærekraftig drivstoff. De ber EU slakke på klimakravene.

EU har vedtatt at 2 prosent av flydrivstoffet skal være bærekraftig i 2025, økende til 6 prosent i 2030 og 70 prosent i 2050.

I stedet for å ta ansvar for å få opp tempoet i klimaomstillingen i en bransje som sliter med å kutte utslipp, tar topplederne i Lufthansa, Air France-KLM, Ryanair og International Airlines Group, som eier British Airways – til orde for at EU må lempe på kravene.   

Luftfarten føyer seg inn i rekken av bransjer som etter Donald Trumps retur til Det hvite hus har bedt EU lempe på klima- og bærekraftsreguleringene.

«Flyselskapene hopper på en anti-grønn trend som vil skuffe kunder som ønsker å fly grønt», sa Diane Vitry, fra Transport and Environment til Financial Times.

Kostnadene er flyselskapenes viktigste argument mot kravene. Men de argumenterer også med at det ikke er nok bærekraftig drivstoff tilgjengelig.

En rapport fra Boston Consulting Group (BCG) viser at bærekraftig flydrivstoff (SAF) kun utgjorde 0,3 prosent av den globale flydrivstoffproduksjonen i 2024.

Den finske produsenten av bærekraftig flydrivstoff (SAF), Neste, klandrer flyselskapene. Ifølge selskapet er produksjonen lav fordi flyselskapene ikke etterspør volumene de har lovet. Flere flyselskap lovet å overoppfylle EU-kravene enten ved å sette egne mål eller ved å tilby passasjerer muligheten til å betale mer for å kompensere for de ekstra kostnadene ved å fly med SAF. Men dette har ikke materialisert seg.

Rekordstor fornybarvekst i 2024  

Det ble satt i drift 585 gigawatt (GW) ny fornybar kraftkapasitet i 2024. Det gir en rekordhøy årlig vekst på 15,1 prosent og løfter den totale fornybarkapasiteten til 4 448 GW. Det viser en fersk rapport fra International Renewable Energy Agency (IRENA). 

Over 60 prosent av all ny global fornybar kapasitet ble bygget i Kina. Sol- og vindenergi fortsetter å være de raskest voksende fornybare energikildene, og sto til sammen for over 96 prosent.  

Høydepunkter: 

• Solenergi økte med 452 GW i fjor og nådde 1 865 GW. Kina alene sto for 278 GW. 
• Vindkraft: økte med 113 GW til 1 133 GW.  
• Vannkraft økte med 15 GW til 1 283 GW.  

Selv om veksten i fjor var rekordhøy, var den fortsatt for lav til å nå målet om å tredoble installert fornybar energikapasitet innen 2030. Det målet krever en årlig vekstrate på 16,6 prosent.  

Les også: – Parisavtalen virker fortsatt
Det var under klimatoppmøtet COP28 at landene ble enige om en tredobling av fornybarkapasiteten innen 2030. Denne uka deltok nærmere 40 land på det årlige klimadialogmøtet i Berlin, som er en fast del av oppkjøringen til FNs klimatoppmøte. «Det er en unison tilbakemelding om viktigheten av å levere på klimamål for 2035», sa klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen til Energi og Klima.

Dødelige skogbranner i Sør-Korea er klimakrisens «harde virkelighet» 

Torsdag 27. mars var 28 mennesker bekreftet omkommet og hundrevis av bygninger ødelagt i den sørøstlige provinsen Nord-Gyeongsang. Brannene truet to Unesco-verdensarvsteder – Hahoe Village og Byeongsan Confucian Academy. Myndighetene i Sør-Korea kjemper mot landets verste skogbrannkatastrofe noensinne. 

Sør-Koreas sjef for katastrofe- og sikkerhet, Lee Han-kyung, sa at brannene har avslørt den «harde virkeligheten» av global oppvarming. 

Skogbrannene oppsto i Uiseong og har beveget seg raskt. Eksperter har sagt at Uiseong-brannen viste ekstremt uvanlig spredning når det gjelder omfang og hastighet. 

Tørke og sterk vind er årsaken til skogbrannenes omfang. De berørte områdene har bare hatt halvparten av gjennomsnittlig nedbør denne sesongen. Sør-Korea har opplevd mer enn dobbelt så mange branner i år som i fjor. 

Ny tysk regjering vil satse på CCS – men skynder seg sakte med kullet 

Tysklands mulige neste regjering ser ikke ut til å støtte forgjengerens ambisjon om å fremskynde utfasing av kullkraften til 2030. I stedet vil den stå på den opprinnelige 2038-fristen. Lekkede forhandlingsdokumenter avslører at mye klima- og energipolitikk fortsatt er omstridt i de pågående regjeringsforhandlingene mellom CDU/CSU-alliansen og SPD.  

Lekkasjen viser at partiene er enige om å legge frem et lovforslag umiddelbart for å gjøre fangst, transport og lagring av CO₂ (CCS) tillatt i Tyskland, og legge til rette for bygging av nødvendig infrastruktur som anlegg og transportnett. Det vil også åpnes for å inngå CCS-avtaler med andre land. Partiene er enige om å tillate CCS spesielt for industriutslipp som er vanskelig å kutte. SPD stritter imidlertid imot å tillate karbonfangst-teknologien på all industri og gasskraftverk. 

Dokumentet viser at partiene vil holde fast på Tysklands klimamål, inkludert målet om å gjøre landet klimanøytralt innen 2045. Dokumentet avslører også at mange spørsmål fortsatt er omstridte, inkludert innføring av fartsgrense på Autobahn og en ny vurdering av om nedlagte atomkraftverk kan startes opp igjen.

EU importerte mer russisk gass i 2024

EU økte importen av russisk gass med 18 prosent i 2024, ifølge en analyse fra energitenketanken Ember. EUs mål er å kvitte seg med russisk gass innen 2027, men EU mangler fortsatt et juridisk bindende mål eller en plan for utfasing. Medlemsstatene kan fortsatt importere russisk gass gjennom ulike smutthull selv om det er innført restriksjoner. 

Det var særlig Italia, Tsjekkia og Frankrike som drev opp importen i fjor. Den ferske handlingsplanen for rimelig energi understreker behovet for å redusere gassavhengigheten.

Ifølge Ember planlegger EU å øke LNG-importkapasiteten med 54 prosent, for å kunne importere mer gass fra andre land. Men gassimport fra andre land enn Russland har også problematiske sider. Økte geopolitiske spenninger øker risikoen for å stole på amerikansk forsyning.