I Fem på fredag finner du hver uke internasjonale nyheter fra uken som er gått. Her er mine utvalgte:

Positive klimasamtaler mellom verdens to største utslippsland

Offisielt fra Kina heter det at det ble oppnådd «positive resultater» i klimasamtalene mellom USAs klimautsending John Kerry og hans kinesiske motpart Xie Zhenhua.
Kina og USA er enige om å «presse på for at COP28 skal bli en suksess».

I 2014 inngikk USA og Kina en historisk klimaavtale. Den banet vei for Parisavtalen året etter. Under COP26 i Glasgow i 2021 ble Kina og USA enige om å etablere en arbeidsgruppe for klimatiltak. Arbeidet ble lagt på is etter at Nancy Pelosi besøkte Taiwan. Nå er klimasamtalene tilbake på et spor som igjen gir håp.

«Klima er et område hvor fremgang ikke bare er mulig, men uten tvil mest sannsynlig sammenlignet med andre geopolitiske spørsmål», skriver Li Shuo i rapporten What Does China Want from COP28? fra Asia Society Policy Institute.

Det er ventet at USAs president Joe Biden og Kinas leder Xi Jinping vil møtes neste uke under Asia-Pacific Economic Cooperation-toppmøtet i San Francisco. Men Det hvite hus toner ned forventningene.

I forbindelse med Kerry/Zhenhua-møtet offentliggjorde Kina en etterlengtet metanreduksjonsplan. IEAs Global Methane Tracker viser at metan er ansvarlig for 30 prosent av økningen i globale temperaturer siden den industrielle revolusjon. Kina er verdens største utslipper av metan.

150 land har forpliktet seg til å bidra til å kutte metanutslippene med 30 prosent innen 2030, men ikke Kina.

Offentliggjøringen av Kinas metanplan markerer et «forsinket, men avgjørende skritt fremover», ifølge Byford Tsang, seniorpolitisk rådgiver i tenketanken E3G.

COP28-president Sultan al-Jaber kaller Kinas metan-kunngjøring et «avgjørende skritt for global klimahandling».

Politiske analytikere er mindre entusiastiske fordi metanplanen ikke inneholder konkrete mål for kutt i metanutslipp.

India øker kullkraftkapasiteten

Oppsving i økonomien øker elektrisitetsbehovet og India vil møte etterspørselen med å bygge ut egen kullkraftkapasitet og øke importen, melder Times of India.

– Det kommer til å bli press på nasjoner på COP28 for å redusere kullbruken. Vi kommer ikke til å gå på akkord med behovet for kraft, selv om det krever at vi øker kullkraftkapasiteten, sa Indias kraftminister RK Singh på et møte med statlige energiministre.
Ifølge Hindu Businessline har India kontaktet den mongolske regjeringen for å sikre «hurtigere» import av kull, mens «det er en pågående diskusjon for å øke kullimporten fra Russland, Indonesia og New Zealand».

India er ikke alene. Denne uka la FNs miljøprogram (UNEP) frem sin fjerde Production Gap Report som viser gapet mellom klimamål og planene for produksjon av fossil energi. Kull-, olje- og gassnasjoner planlegger å produsere drøyt dobbelt så mye fossil energi i 2030 enn hva som er forenlig med 1,5-gradersmålet.

Utslippene øker fra verdens største melke- og kjøttprodusenter

Utslippene fra verdens største børsnoterte melke- og kjøttprodusenter har økt med 3,3 prosent siden 2022. Kun fire av de 20 største selskapene har vedtatt netto-null-mål. Det viser en rapport fra investor-nettverket FAIRR Initiative.

Matindustrien står for omtrent en tredjedel av globale klimagassutslipp når alle utslipp i verdikjeden telles med. Science-Based Targets-initiativet, et FN-støttet byrå som evaluerer bedrifters netto-null-mål, anbefaler at mat- og landbrukssektoren kutter utslippene med 3 prosent i året mellom 2020 og 2030.

FAIRR mener det er nødvendig med større fokus på mat og landbruk når verdens ledere samles til COP28 i Dubai.

Studie: Menneskeskapt oppvarming bak ekstrem tørke i Syria, Irak og Iran

En ny studie har avdekket at tørken som Syria, Irak og Iran har vært rammet av siden 2020, ikke ville forekommet uten menneskeskapt global oppvarming.

Studien viser også at klimakrisen gjør at langvarige og alvorlige tørkeperioder som tidligere bare inntraff hvert 250. år, nå inntreffer minst en gang i tiåret i Irak og Syria. Tørken som Iran har opplevd, ville uten klimaendringene inntruffet en gang hvert 80. år. Klimaendringene gjør det sannsynlig at slike tørkeperioder inntreffer to ganger i tiåret.

Studien, som er omtalt blant annet av The Guardian og The New York Times fant også at krig, politisk ustabilitet og svak styring over vannressurser har begrenset landenes evne til å takle tørken.

Kjernekraft fikk mest av offentlige FoU-budsjetter i flere tiår

I flere tiår mottok kjernekraft mer i offentlig FoU-støtte enn noen andre energiteknologier. Men nå er det energieffektiviseringsprosjekter som mottar mest.

I fem tiår har Det internasjonale energibyrået (IEA) samlet data om hvordan medlemslandene har prioritert sine FoU-midler til ulike energiteknologier.  

På midten av 1970-tallet mottok kjernekraft nesten 8 milliarder dollar i årlig offentlig FoU-støtte, og det steg gjennom begynnelsen av 1980-tallet. Siden midten av 1990-tallet har støtten ligget rundt 4–5 milliarder dollar per år.

I likhet med kjernekraft økte støtten til fornybar energi gjennom 1970-tallet og nådde en topp på begynnelsen av 1980-tallet på rundt 3 milliarder dollar. Støtten falt deretter til under 1 milliard dollar i 1986. Siden 2014 har den årlige støtten ligget på rundt 3 milliarder dollar.

Energieffektivitet, som mottok 300 millioner dollar i FoU-støtte i 1973, følger et annet mønster. Støtten har økt jevnt og trutt til 6 milliarder dollar i 2021.

Hydrogen dukket først opp i budsjettene i 2002. I 2022 gikk 3,1 milliarder dollar til hydrogen.

Apropos kjernekraft: Denne uka kunngjorde NuScale Power at de har droppet planene om å bygge et lenge lovet lite, modulært atomkraftverk i Idaho. Et prosjekt som det føderale energidepartementet har brukt et par hundre millioner dollar på å hjelpe i gang.