Hver fredag presenterer Energi og Klima fem internasjonale nyheter fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Optimistisk klimarapport fra CCC, men luftfarten ødelegger

Den årlige framdriftsrapporten fra britenes lovpålagte Climate Change Committee (CCC) ble lagt fram for parlamentet denne uken. Ifølge CCC-leder, professor Piers Forster, er dette en optimistisk rapport som viser at det faktisk er mulig å nå utslippsmålene for 2030 og 2050. Forster sier at netto null ikke vil skade Storbritannias økonomi, men snarere være gunstig – i alle fall fra rundt 2038. Da vil omstillingen gi betydelige fordeler.

Men en skikkelig nedtur er luftfarten, utslippene derfra er tilbake på nivåene før pandemien. Luftfarten bidrar nå mer til utslippene i Storbritannia enn strømforsyningen. Fortsetter veksten, risikerer britene å ikke nå framtidige mål. Kostnadene ved å dekarbonisere luftfarten bør gjenspeiles i prisen på å fly, heter det i rapporten.

Her er flere poenger:

• Storbritannias totale utslipp gikk i 2024 ned med 2,5 % fra 2023. Nedgangen skyldes lavere utslipp fra industri og strømforsyning, – landets siste kullkraftverk stengte i oktober 2024. Utslippene fra fly økte og holdt kuttene nede. (Se grafen under fra Carbon Brief.)
• De største utslippsreduksjonene vil de neste årene komme fra elektrifisering, ikke minst av transportsektoren (minus fly og skip).
• Fortsatt avhengighet av fossil energi undergraver landets energisikkerhet. En fossildrevet framtid vil gjøre britene stadig mer avhengige av fossil import og bidra til ustadige priser.
• I dag går mer enn halvparten av energien som brukes i Storbritannia til spille på grunn av den iboende ineffektiviteten i brenselsteknologien. Elektrifisering vil sterkt redusere denne sløsingen.

Les mer i Carbon Brief.

REN21 – 2025: Fornybar energi når rekordhøye nivåer, men…

740 ny GW med fornybar kraft kom på plass globalt i 2024. Det er rekord, – men likevel mindre enn halvparten av det vi trenger for å nå COP28-målet om å tredoble mengden fornybar kraft innen 2030. Det skrive den Paris-baserte tenketanken REN21 i Renewables 2025 Global Status Report: Global Overview.

Veksten skyldes særlig installeringen av solcellepaneler som bidro med hele 81 prosent av all ny fornybar energikapasitet i 2024. Mange solpanel ble installert på tak i utviklingsland, dette signaliserer et skifte mot desentraliserte energisystemer.

Andre poenger:

• Energibehovet globalt økte med 2,2 % i 2024, hovedsakelig i framvoksende økonomier og Kina, – særlig til KI, kjøling og transport.
• Bruken av fossilt brensel økte fordi energietterspørselen økte, noe som igjen førte til 0,8 % høyere CO₂-utslipp.
• Industrien og store teknologiselskaper etterspør stabile priser og bærekraftig energi, derfor vokste bedriftsavtaler om strømkjøp med rundt 69 GW, – en økning på 35 % fra året før.

Så hvorfor går det fremdeles så fortvilende seint å installere nok fornybar energi og snu utslippskurven? Her peker rapporten blant annet på at mange aktører svikter: Oljeselskaper og banker setter overgangsrelaterte investeringer på pause, mens store land utsetter klimatiltak og bærekraftige energitiltak. Adm dir. i Ren21, Rana Adib, forklarer:

«Without coherent policies, coordinated planning, and resilient infrastructure including grids and storage, even record deployment cannot deliver speedy and lasting transformation.»

Her kan du lese pressemeldingen fra REN21 og Reuters omtale.

Klima og eiendom: Slik kan den neste finanskrisen starte

Frykten for at klimaendringene kan føre til finanskrise er tema for en interessant dybdesak i Financial Times. Med utgangspunkt i krisen i 2008, som særlig skyldtes risikable boliglån og USAs mangelfulle reguleringer av finansmarkedet, belyser FT-redaktør Pilita Clark det som kan utløse nest krise: At stadig mer dramatiske konsekvenser av klimaendringene setter folks boliger i fare – som igjen legger voldsomt press på forsikringsbransjen og andre finansinstitusjoner. Hun viser til en rekke uttalelser og analyser, som for eksempel:

• Financial Stability Board uttalte i januar at forsikring er blitt dyrere og vanskeligere å få kjøpt i katastrofeutsatte områder. «Klimasjokk» kan utløse større markedsuro.
• Günther Thallinger, styremedlem i den tyske forsikringsgiganten Allianz, sa i mars at de globale temperaturene raskt nærmer seg nivåer og konsekvenser forsikringsselskaper ikke lenger kan håndtere, noe som vil skape «en systemisk risiko som truer selve fundamentet for finanssektoren». (Se hans Linkedin-post her.)
• Warren Buffet uttalte følgende til investorene i Berkshire Hathaway Inc. i februar:

 “Climate change may have been announcing its arrival.”… “Someday, any day, a truly staggering insurance loss will occur — and there is no guarantee that there will be only one per annum.”

Trump tillater hogst i enorme områder vernet skog

Beskyttelsestiltak som hindrer hogst på en tredjedel av USAs nasjonale skogområder blir nå opphevet av Trump-administrasjonen, inkludert den største gammelskogen. I samme slengen skrotes regelen som forbyr veibygging og hogst i all nasjonal skog som i dag er veiløs. I alt dreier det seg om rundt 24 millioner hektar skog, skriver The Guardian. Republikanske politikere jubler, mens sjefen for skogkampanjen i miljøorganisasjonen Sierra Club, Alex Craven, fortviler. Han mener den nye politikken vil legge store områder med villmark over hele landet på hoggestabben.

En tredjedel av Tuvalus innbyggere vil ha klimavisum til Australia

Deler av øygruppa Tuvalu i Stillehavet er i ferd med å forsvinne i havet. To av ni korallatoller er allerede mer eller mindre lagt under vann. Forskere frykter at stillehavsnasjonen blir ubeboelig i løpet av de neste 80 år.

Australia tilbyr hvert år visum til 280 tuvaluer gjennom en avtale som skal hjelpe landets innbyggere å flytte før nabolaget deres ødelegges av havnivåstigningen. Nå har nær en tredjedel av landets godt og vel 10 000 innbyggere meldt sin interesse for å komme i betraktning for permanent opphold i Australia i framtiden. Les mer i The Guardian og France 24/AFP.