Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige
nyhetssaker fra uken som har gått. Her er mine utvalgte.

"Vi må lære å
leve bærekraftig"

Først kommer
applausen for de riktige og ambisiøse klimamålene, så venter det
vanskeligste – gjennomføringen. Ian Boyd, den britiske
regjeringens fremste vitenskapsrådgiver i miljøspørsmål, går i
et BBC-intervju
gjennom hva han mener må til hvis britene skal klare sitt lovfestede
mål om netto nullutslipp innen 2050. Folk flest vet lite om hvor stor
utfordring dette er, mener Boyd, og slår fast at alle må bidra.
Store livsstilendringer må til: Vi må reise mindre, spise mindre
rødt kjøtt og kjøpe færre klær og andre produkter. Utslipp er et
symptom på forbruk, så forbruket må ned. Skattesystemet blir et
viktig virkemiddel for å belønne lavutslippslivsstiler og "dulte"
folk med høyt forbruk til å endre atferd.

"Vi må få til
teknologiske fremskritt i måten vi bruker og gjenbruker ressurser
på, men vi må også redusere etterspørselen samlet sett – og det
betyr at vi må endre vår atferd og livsstil," sier Boyd. I dag
snakker vi mye om å leve et bærekraftig liv, men vet lite om hva
det egentlig innebærer, mener han. Vitenskapsrådgiveren,
som er professor i biologi, går nå av etter seks år i stillingen.
Her er noen flere av hans synspunkter på mulighetene for å klare
"netto null":

Ser klimagevinst i
bynært landbruk

Det globale markedet
for landbruksvarer medfører mye transport og har et stort
klima-"food-print". Hva om mye mer av maten kan produseres
i nærheten av urbane områder? Forskere ved
klimaforskningsinstituttet i Potsdam (PIK) har i en ny studie
undersøkt spørsmålet i global skala. De kommer til at potensialet er stort – rundt 35 prosent
av byboerne kan få maten de trenger fra lokale matprodusenter.
Andelen varierer mye mellom regioner. I Sør-Asia og land som India
kan over 80 prosent av maten være kortreist. Optimering av lokal
matproduksjon kan redusere utslipp fra transport av mat tilsvarende 4
prosent av globale klimagassutslipp, mener forskerne. Det er
imidlertid mye som arbeider mot et slikt klimatiltak: Akselererende
klimaendringer, fortsatt sterk urbanisering og livsstilendringer som
innebærer mer kjøttkonsum.

Studien kan leses
som et apropos til den aktuelle debatten om avskogingen av Amazonas.
Her i Energi og Klima skriver Anders Bjartnes om kjøtthungeren som årsak til krisen.

Skifte i flomrisiko
i Europa drives av klimaendringene

I Norge får vi
stadig påminnelser om hvordan ekstremnedbør gir flomskader.
Nå har en forskergruppe studert flomdata for elvesystemer i hele Europa for perioden 1960–2010.
Nordvest-Europa, inkludert Norge, har fått økt flomrisiko som følge av mer regn om høsten og vinteren. I
Sør-Europa er risikoen redusert grunnet mindre nedbør og mer
fordamping. Mindre snøsmelting gir redusert flom også i Øst-Europa.
Endringene er i stor grad i tråd med hva en venter for dette
århundret ut fra klimamodeller, skriver forskerne. Det betyr at
klimadrevne endringer allerede skjer, og dette må tas hensyn til i
arbeid med klimatilpasning og flomvern.

Fornybar passerer
kull i USA

Den amerikanske strømmiksen blir grønnere. Andelen kraft fra fornybare kilder (vind, sol, vann, biomasse og geotermi) var i 2. kvartal i år for første gang større enn fra kullkraft på kvartalsbasis. Fornybar sto for 21,9 prosent av kraften og kull for 21,6 prosent. Nesten 13 GW kullkraftkapasitet vil bli faset ut i 2019–20. Kullets andel har falt bratt – det sto for over halvparten av kraftproduksjonen for bare et tiår siden. Naturgass har overtatt som den største kraftkilden.

Tankesmien E3G
rangerer G7-landene etter hvordan de ligger an i utfasing av kull. Canada
topper denne listen foran Storbritannia og Frankrike. USA og Tyskland
deler femteplassen.

Hetesjokk og
luftkjølingens seiersgang

Ekstrem hete er livsfarlig. En ny påminnelse kommer fra de varmeste delene av USA, der heterelaterte dødsfall har økt overraskende kraftig i Nevada og Arizona siden 2014, melder New York Times. Folk i byene Phoenix og Las Vegas var særlig utsatt, og det er grupper som eldre, syke og bostedsløse som rammes hardest.

Helgen er en god tid
for fordypning, så jeg tar med to glimrende artikler som utforsker
nettopp ekstrem hete, klimaendringer – og hvordan ønsket om komfort
har bidratt til å skape problemet.

I Rolling Stone tar Jeff Goodell utgangspunkt i en kvelende het dag i nettopp Phoenix, der "heat becomes a lethal force": "Sunshine assaults you, forcing you to seek cover. The air feels solid, a hazy, ozone-soaked curtain of heat. You feel it radiating up from the parking lot through your shoes." Den fysiske opplevelsen av hete gis etter hvert et samfunnsperspektiv. Den store hetekatastrofen i disse områdene kan begynne med et stort strømbrudd midt i en hetebølge – en blackout. Kraftnettet er særlig utsatt i en hetebølge når alle som har, skrur på sitt luftkjølingsanlegg.

I The Guardian forteller Stephen Buranyi historien om hvordan air condition-anlegg ble et masseprodukt i USA og deretter ble omfavnet over hele verden: "Buying an air conditioner is perhaps the most popular individual response to climate change, and air conditioners are almost uniquely power-hungry appliances." Mer varme, mer kjøling, mer forbruk av fossil strøm, mer utslipp – artikkelen tar også opp hvordan vi kan komme oss ut av denne fellen.