Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige
nyhetssaker fra uken som har gått. Her er mine utvalgte.

"Vi må lære å
leve bærekraftig"

Først kommer
applausen for de riktige og ambisiøse klimamålene, så venter det
vanskeligste – gjennomføringen. Ian Boyd, den britiske
regjeringens fremste vitenskapsrådgiver i miljøspørsmål, går i
et BBC-intervju
gjennom hva han mener må til hvis britene skal klare sitt lovfestede
mål om netto nullutslipp innen 2050. Folk flest vet lite om hvor stor
utfordring dette er, mener Boyd, og slår fast at alle må bidra.
Store livsstilendringer må til: Vi må reise mindre, spise mindre
rødt kjøtt og kjøpe færre klær og andre produkter. Utslipp er et
symptom på forbruk, så forbruket må ned. Skattesystemet blir et
viktig virkemiddel for å belønne lavutslippslivsstiler og "dulte"
folk med høyt forbruk til å endre atferd.

"Vi må få til
teknologiske fremskritt i måten vi bruker og gjenbruker ressurser
på, men vi må også redusere etterspørselen samlet sett – og det
betyr at vi må endre vår atferd og livsstil," sier Boyd. I dag
snakker vi mye om å leve et bærekraftig liv, men vet lite om hva
det egentlig innebærer, mener han. Vitenskapsrådgiveren,
som er professor i biologi, går nå av etter seks år i stillingen.
Her er noen flere av hans synspunkter på mulighetene for å klare
"netto null":

Ser klimagevinst i
bynært landbruk

Det globale markedet
for landbruksvarer medfører mye transport og har et stort
klima-"food-print". Hva om mye mer av maten kan produseres
i nærheten av urbane områder? Forskere ved
klimaforskningsinstituttet i Potsdam (PIK) har i en ny studie
undersøkt spørsmålet i global skala. De kommer til at potensialet er stort – rundt 35 prosentav byboerne kan få maten de trenger fra lokale matprodusenter.Andelen varierer mye mellom regioner. I Sør-Asia og land som Indiakan over 80 prosent av maten være kortreist. Optimering av lokalmatproduksjon kan redusere utslipp fra transport av mat tilsvarende 4prosent av globale klimagassutslipp, mener forskerne. Det erimidlertid mye som arbeider mot et slikt klimatiltak: Akselererendeklimaendringer, fortsatt sterk urbanisering og livsstilendringer sominnebærer mer kjøttkonsum.