Hver fredag presenterer Energi og Klima fem viktige internasjonale nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Kan utslippssjokk fra forsvarssatsing dempes?

Forsvarsutgiftene øker verden over, noe som er svært dårlige nyheter for klimaet, slår en ny forskerrapport fast, skrevet på oppdrag av FNs kontor for nedrustningssaker. Dersom alle Nato-land (unntatt USA, som allerede bruker mer enn de fleste andre) øker utgiftene til forsvar med 2 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP), fører det til en økning i samlede utslipp på 87 til 194 millioner tonn CO₂-ekvivalenter årlig – men dette er altså bare fra Nato. Norges samlede utslipp var i 2023 på 46,7 millioner tonn CO₂e.

Stater er generelt hemmelighetsfulle om de væpnede styrkenes aktiviteter, derfor er det også stor usikkerhet om data. Forskerne valgte Nato som eksempel fordi alliansen viser mest åpenhet.

– Det er bekymringsfullt at vi på denne måten prioriterer kortsiktig sikkerhet og ofrer langsiktig sikkerhet, sier Ellie Kinney, en av forskerne bak rapporten, til Guardian. Både i produksjonen av militært materiell, og i bruken av det, oppstår store utslipp.

Militærgrønt skifte? Andre ser muligheter for en grønn dagsorden også i opprustningen. Forsker Simone Tagliapietra i tankesmien Bruegel mener det er sju områder med felles interesser mellom forsvar og klima, slik vi omtalte nylig. Eksempel: Innkjøp av forsvarsmateriell kan brukes til å bygge markeder for grønt stål, sement og kjemikalier.

Tryggere med grønt drivstoff: Tysklands største våpenprodusent, Rheinmetall, mener at Europas væpnede styrker bør gå over til grønt drivstoff. Selskapet har utviklet et konsept for desentralisert produksjon av e-fuel for å bedre forsyningssikkerheten i en krigssituasjon. E-fuel fremstilles av hydrogen og CO₂ ved hjelp av fornybar elektrisitet, og drivstoffet kan brukes i eksisterende forbrenningsmotorer. En bieffekt ville være å kutte klimagassutslipp, men dette er ikke motivasjonen, sa Rheinmetalls hydrogensjef Shena Britzen sist uke. – Vi gjør det fordi vi på den måten kan gjøre energi tilgjengelig, sa hun.

E-fuel kan produseres lokalt, uavhengig av kraftnett og oljemarkedet. Rheinmetall vil plassere hundrevis av produksjonsanlegg rundt om i Europa, som kan produsere både flydrivstoff og diesel til kjøretøy og skip.

Neste fem år: Mer ekstremt vær, oftere

Den globale gjennomsnittstemperaturen vil holde seg nær rekordnivåer i femårsperioden 2025-29, ifølge den årlige prognosen laget for Verdens meteorologiorganisasjon (WMO):

• Gjennomsnittstemperaturen vil disse årene ligge mellom 1,2 og 1,9 °C over førindustriell tid (1850-1900).
• 86 prosent sannsynlighet for at temperaturen vil overskride 1,5 °C i minst ett av årene.
• 70 prosent sannsynlighet for at den vil overskride 1,5 °C i gjennomsnitt over de fem årene.
• 80 prosent sannsynlighet for at minst ett av årene 2025-29 vil bli det varmeste som er målt, og slå rekorden fra 2024.

Reaksjoner: Med hver tidels grad mer global oppvarming vil verden «oppleve hyppigere og mer ekstreme hendelser (særlig hetebølger, men også tørke, flom, brann og kraftigere orkaner og tyfoner)», sier klimaforsker Johan Rockström, direktør ved klimaforskningsinstituttet i Potsdam, til AP.

«Med mindre det skjer et stort vulkanutbrudd, er det svært usannsynlig at vi vil se et like kjølig år som 2022 igjen», skriver klimaforsker Zeke Hausfather på Bluesky.

Klimadom: – Øker sjansen for at selskaper med store klimagassutslipp holdes rettslig ansvarlig

Den peruvianske bonden Saúl Luciano Lliuya har tapt et ti år langt, mye omtalt sivilt søksmål for tysk rett mot det tyske energiselskapet RWE. Lliuya mente at RWE gjennom klimagassutslippene det forårsaker, har et medansvar for at huset hans er truet av en flodbølge som følge av isbre-smelting. Dommen fra en høyere domstol i Hamm slår fast at sannsynligheten for en flodbølge de neste 30 årene, og som er knyttet til klimaendringer, er svært liten, under 1 prosent. Dommen er rettskraftig.

Saken er likevel banebrytende, mener organisasjonen Germanwatch, som har bistått Lliuya. Dommen slår fast at lignende klager i prinsippet kan vinne frem. Altså kan selskaper med store klimagassutslipp bli holdt ansvarlig under tysk lov for konsekvenser av klimaendringer. Loven sier ingenting om at disse konsekvensene må finne sted i Tyskland. Germanwatch mener også at dommen har potensial til å påvirke tilsvarende saker i land som Sveits og Belgia og være relevant for land som Storbritannia, Nederland, USA og Japan.

Store forhåpninger til mer nøyaktig værmelding i India

Indiske forskere har utviklet en ny værmeldingsmodell med en oppløsning på rundt 6 km, skriver Bloomberg. Dette skal gi mer nøyaktige, lokale værvarsler. Det vil være til stor hjelp for bønder, som når de skal planlegge planting. Landet vil også kunne forberede seg bedre på flommer etter ekstremnedbør, og slik redde liv og spare penger. Forskerne har bygd på en amerikansk værværslingsmodell og tilpasset den til lokale forhold. India har investert 106 millioner dollar i en ny supercomputer for forskning på vær og klima.

• Monsun: Den årlige monsunen traff Mumbai denne uken, to uker før normalen. Monsunen er avgjørende for landbruket, men forårsaker hvert år ødeleggelser med jordskred og flommer.

Flau vind – energiselskaper garderer seg

Unormalt lite vind i Europa fra februar til april gjør at flere energiselskaper nå tyr til et obskurt marked for værderivater, skriver Bloomberg. I Tyskland var vindkraftproduksjonen 30 prosent lavere i første kvartal enn samme periode året før. RWEs produksjon av havvind falt med en tredel, og selskaper som RWE kan tape titalls millioner euro på vedvarende lave vindhastigheter, ifølge Bloomberg Intelligence.

I værderivat-markedet kan produsenter kjøpe en slags forsikring mot mindre vind enn ventet. Blir produksjonen lavere enn et fastsatt antall TWh, får den kompensasjon fra motparten, typisk selskaper som Munich Re eller Swiss Re.