Hovedsaker i denne månedens utgave av nyhetsbrevet:

• Forsvar, sikkerhet og klima: Argumentene for det grønne skiftet.
• Prisområder: Argumentene for en oppdeling av Tyskland.
• Alle om bord: Planer for direkte dag- og nattog Oslo-København.
• Klimafasit: Bresmelting, flom og varme – Europas klima i 2024.

***Tips oss gjerne om temaer vi bør ta opp og arrangementer og hendelser som du mener vi bør ta med i kalenderen.***

Hvordan forene forsvarssatsing og grønn omstilling?

Nyheten: På sju områder er det felles interesser mellom forsvar og klima, sier analytiker. Forskerrapport ser EUs grønne skifte som essensielt for sikkerhet. – Den grønne given, etterfulgt av den nye Clean Industrial Deal, er Europas beste våpen i kampen for suverenitet, sier forsker.

Bakgrunn: Forsvar og sikkerhet har rykket opp til topps på Europas politiske dagsorden. Europeiske land må bruke mye mer penger på forsvar de neste årene, og EU vil også mobilisere store beløp til forsvarsinvesteringer.

_{Statkraft støtter utgivelsen av dette nyhetsbrevet}

Selv om det blir økt konkurranse om offentlige budsjetter, er ikke forsvars- og klimadagsordenene nødvendigvis i direkte konflikt, med hverandre, skriver Simone Tagliapietra fra tankesmien Bruegel i en analyse publisert denne uken. Han peker på sju felles interesser mellom forsvar og klima som bør danne grunnlag for en forsvars- og klimasatsing.

Overgang til utslippsfri kraft er den første felles interessen – avhengighet av importert gass gjør Europa sårbart. Blant de andre: Grønne krav ved innkjøp av forsvarsmateriell kan brukes til å bygge markeder for grønt stål, sement og kjemikalier. Forsvars- og klimateknologier er avhengig av de samme kritiske råmaterialene, hvor EU må redusere avhengighet av leverandører og inngå strategiske partnerskap.

Geopolitisk utpressing: Tagliapietras utspill tangerer på mange punkter en omfattende, fersk rapport om energisikkerhet fra rådet for de europeiske vitenskapsakademiene (EASAC), skrevet av 27 forskere. De gjør en direkte kobling mellom energisikkerhet og det grønne skiftet. Avhengigheten av importert fossil energi er den største kilden til usikkerhet i Europa, slår rapporten fast:

«Denne avhengigheten utsetter kontinentet for geopolitisk utpressing og gjør det økonomisk sårbart», skriver forskerne. Gerd Kjølle fra Sintef og Magnus Korpås fra NTNU er norske bidragsytere.

– Den grønne given, etterfulgt av den nye Clean Industrial Deal, er Europas beste våpen i kampen for suverenitet. Hver euro vi bruker på energiimport, er en euro tapt for vår forsvarsevne, sier finske Paula Kivimaa, en av lederne av arbeidsgruppen bak rapporten.

Styrk cybersikkerheten: Rapporten legger stor vekt på at cybersikkerheten i energisektoren må styrkes. Det pekes blant mye annet på at risikoanalyser må granske påliteligheten i hele forsyningskjeden for komponenter til kraftproduksjon, både program- og maskinvare.

Råstoffer fra Ukraina? Europa må sikre tilførselen av kritiske råmaterialer som litium, kobolt og sjeldne jordarter til fornybar- og klimateknologier, fremholder EASAC-rapporten. Ukraina har potensial til å bli en nøkkelpartner på dette feltet, konkluderer et politikknotat fra det tyske Ifo-instituttet (engelsk). Landet har betydelige ressurser som ikke utvinnes i dag, og potensialet er særlig stort hvis det investeres i raffinering ved siden av utvinning, ifølge notatet.

Endelig slutt på russisk gass? Kort etter Russlands fullskala-invasjon av Ukraina i 2022 la EU en plan (Repower EU) for å kvitte seg med russisk gass godt før 2030. Importen er kraftig redusert i forhold til før invasjonen, men fortsatt står russisk gass for 19 prosent av EUs gassimport. I 2024 økte importen med 18 prosent. Nå er nye tiltak på vei. 6. mai skal EU-kommisjonen legge frem en plan for hvordan EU kan gjøre seg helt uavhengig av russisk gass innen 2027.

Trump-kort: Donald Trumps rolle som «megler» i krigen skaper ytterligere usikkerhet. Stadig kommer det signaler om at USA mener Russland skal få eksportere gass igjen via Nord Stream 2 i Østersjøen, skriver Energi og Klimas EU-korrespondent Alf Ole Ask. Rørledningen ble aldri satt i drift, som følge av Russlands angrep på Ukraina. Å sende gass gjennom Nord Stream 2 vil frontkollidere med EUs strategi om avvenning.

Kraftpriser og de stillestående vindmøllene

Nyheten: Europas nettoperatører vil dele opp Tyskland i fem prisområder for strøm. Tyske politikere protesterer, men noe må gjøres med dagens ressurs-sløsing.

Bakgrunn: Kjør gjennom Nord-Tyskland på en dag med frisk vind, og du vil se dette: Vindpark etter vindpark – men på turbinene står rotorbladene stille. Et av problemene er at mye av Tysklands vindproduksjon er konsentrert i nord, mens mange storforbrukende industrianlegg befinner seg i sør. Nettforbindelsen nord-sør er for svak til å transportere all vindkraften sørover.

Denne sløsingen med knappe energiressurser er ikke egnet til å øke oppslutningen om den grønne omstillingen.

Dyre tekniske tiltak til såkalt redispatch må til for å rette opp ubalansene. Oppdeling av Tyskland i flere prisområder ville hjelpe. Ifølge rapporten som nettoperatørene (ENTSO-E) la frem mandag, vil innføring av fem prisområder kutte 613 millioner euro i året av regningen til redispatch, en halvering.

Tysklands ene prisområde fører til at de nordlige områdene, med all sin vindkraft, får en for høy kraftpris. Dermed signaliseres det til de skandinaviske landene at Tyskland trenger import selv i situasjoner hvor det er et overskudd av vindkraft, påpeker energiøkonomen Veronika Grimm. Man importerer kraft fra nord og slår av egne vindmøller! Dessuten er det ikke kapasitet til å frakte den importerte strømmen sørover.

Grimm forstår at Norge og Sverige er irriterte på et ineffektivt system der de takket være Tyskland får høyere strømpris enn nødvendig.

ENTSO-E-rapporten viser da også at Tyskland ville importere mindre strøm fra Norden med en oppdeling i prisområder. Prisen i et nordlig område ville falle fra dagens nivå, noe som trolig vil gi lavere priser i de norske og svenske prisområdene med kabler til Tyskland.

Vil tyskerne snu? Det ser ikke slik ut. Den nye tyske regjeringen overtar etter planen i neste uke. I koalisjonsavtalen slås det fast at regjeringen vil holde fast ved ett prisområde, blant annet etter press fra industrien og de sørlige delstatene. Tross mange råd om oppdeling fra energifaglig hold.

Hva skjer videre? Tyskland har nå seks måneder på seg til å overtale alle naboland til å avvise anbefalingen fra ENTSO-E, skriver Bloomberg. Skjer ikke det, går saken videre til EU-kommisjonen, som har nye seks måneder til å ta en avgjørelse. Saken er en meget het potet for kommisjonen, skriver Energi og Klimas EU-korrespondent Alf Ole Ask.

Ny tysk energiminister: Katherina Reiche blir energi- og økonomiminister i Tysklands nye regjering. Reiche har bakgrunn som folkevalgt CDU-politiker i Forbundsdagen, men har de siste ti årene hatt lederstillinger i energisektoren. Hun har tidligere markert seg som kjernekrafttilhenger.

Ikke så supert: I Scholz-regjeringen var Robert Habeck fra De grønne «superminister» med ansvar for klima, energi og økonomi i samme departement (BMWK). I den nye regjeringen blir klimapolitikken løftet ut av BMWK og tilbake til miljødepartementet. SPD får miljø- og klimaministeren, her er ikke navnet klart ennå.

Direkte til Køben’, dag og natt?

Nyheten: Det er bevegelse på skinnene – direktetog Oslo–København rykker nærmere. Togselskaper melder interesse både for dag- og natt-forbindelser.

Bakgrunn: Svenske Snälltåget har overfor Jernbanedirektoratet meldt interesse for å starte et kommersielt (uten statsstøtte) dagtog- og nattogtilbud på strekningen Oslo-København, med mulig forlengelse til Hamburg og Berlin.

Samtidig arbeider Vy og DSB med å få i gang et samarbeid om et direkte dagtog mellom de to hovedstedene fra 2026, opplyser kommunikasjonssjef Siv Egger Westin i Vy tog til Energi og Klima. – Vi har som mål å kjøre på kommersielt grunnlag, det vil si uten statlig støtte, sier Westin.

Etter stortingsvedtaket i høst om trafikkstart for et nattog til København og evt. Hamburg senest 2030, har Jernbanedirektoratet undersøkt interessen blant togselskaper – og den er stor, skriver direktoratet i et notat til Samferdselsdepartementet. Vy er blant interessentene.

• De fleste selskapene mener at trafikkinntektene kan dekke 50-70 prosent av kostnadene ved et nytt tilbud, og forutsetter altså statsstøtte.
• Men Snälltåget sier at de kan levere et nattog-tilbud uten statsstøtte. Selskapet melder også interesse for å starte nattog på strekningene Narvik-Stockholm-Malmö og Trondheim-Stockholm-Malmö.
• Dersom Snälltågets satsing dekker de transportpolitiske målsettingene, bør det videre arbeidet gå ut på å legge til rette for oppstart av denne tjenesten, skriver Jernbanedirektoratet.
• Dersom det likevel trengs statlig kjøp av nattog, bør det gjennomføres en konkurranse blant de interesserte selskapene, tilrår direktoratet. Les hele notatet.

Flytende havvind og CCS tar neste hinder

Flytende havvind: ESA godkjenner støtteordningen for flytende havvind på Utsira Nord. Støtten på inntil 35 milliarder kroner vil bil gitt som investeringsstøtte. Energidepartementet vil lyse ut konkurransen om prosjektet så fort som mulig.

Northern Lights nær godkjenning: De tekniske aspektene ved karbonlagringsdelen av Northern Lights-prosjektet er godt dokumentert og i samsvar med CCS-direktivet, skriver ESA i en uttalelse. Miljødirektoratet tar sikte på å gi Northern Lights endelig tillatelse til injeksjon og lagring av CO₂ i nær fremtid.

Høring: Finansdepartementet: Utsatt innføring av krav til bærekraftsrapportering, frist 23. mai.

Kvotemarkedet på EU-høring: EU-kommisjonen ber om innspill om kvotemarkedet (EU ETS), Innovasjonsfondet og Moderniseringsfondet. De to fondene finansieres av inntekter fra auksjoner av ETS-kvoter. Detaljer om høringen i kunngjøringen.

Nye data: Kvoteutslipp bikker nedover

Norske kvoteutslipp ned: Utslipp fra norsk olje- og gassproduksjon og industri falt med 4,1 prosent i 2024. Tallene for de såkalte stasjonære utslippene i EUs kvotemarked ble sluppet i begynnelsen av april. Les mer på Energi og Klima.

Fly-utslipp «ute av kontroll»: Utslippene fra europeiske flyselskaper var i 2024 nesten tilbake på nivået fra før pandemien, ifølge en rapport fra organisasjonen Transport & Environment. For flyvninger innad i Europa har utslippene alt passert før-covid-nivået.

2023-fasiten: Offisielle EU-data viser at klimagassutslippene falt med 9 prosent i 2023.

Notert: Europas klima i 2024

Klimaets tilstand: 2024 var det varmeste året som er målt i Europa. Havtemperaturen var den høyeste noensinne, og det var også temperaturen i innsjøene. Mer is smeltet fra isbreene i Skandinavia og på Svalbard enn noen gang før. På Svalbard var sommeren igjen rekordvarm. 2024 var det verste flomåret siden 2013. I Valencia falt det 771,8 millimeter regn i løpet av 24 timer under katastrofen der i månedsskiftet oktober-november. Les hele rapporten.

Utreder Danmark-kabler: Statnett ønsker å fornye (reinvestere) de to første strømkablene til Danmark, Skagerrak 1 og 2. NVE har nå laget utredningsprogrammet.

Milliarder til infrastruktur: Prosjekter for grensekryssende energi-infrastruktur til 600 millioner euro er lyst ut av EU-kommisjonen.

Mer og mer fornybar: EU vil installere 89 gigawatt (GW) ny kapasitet for fornybar kraftproduksjon i år, opplyste energikommissær Dan Jørgensen nylig. Dette vil øke kapasiteten med 16 prosent. I 2024 ble det installert 78 GW.

Kalender: På dagsordenen fremover

4. mai: Presidentvalg i Romania, første valgomgang. Valget gjennomføres på nytt etter at valget avholdt høsten 2024 ble annullert av forfatningsdomstolen, som viste til russisk innblanding.

5.-8. mai: Strasbourg: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

6. mai: Brussel: EU-kommisjonen legger frem veikart for Repower EU – ambisjonen om å avslutte import av energi fra Russland.

6. mai: Berlin: Friedrich Merz (CDU) velges av Forbundsdagen til ny forbundskansler i Tyskland.

6. mai: Webinar: Entso-E presenterer og besvarer spørsmål om sin rapport om strømprisområder i Sentral- og Nord-Europa.

6. mai: Brussel/digitalt: Horizon Europe informasjonsdag om finansiering av klima-, energi- og mobilitetsforskning.

8. mai: Brussel: Møte i EØS-komiteen.

12.-13. mai: Warszawa: EUs energiministre møtes (uformelt).

16. mai: Albania: Møte i Det europeiske politiske fellesskap.

18. mai: Presidentvalg i Polen.

18. mai: Presidentvalg i Romania, andre valgomgang.

18. mai: Parlamentsvalg i Portugal.

19. mai: Storbritannia: Toppmøte mellom Storbritannia og EU.

20. mai: Frederiksberg: «Sikker energi i en usikker verden», konferanse, Green Power Denmark.

21.-22. mai: Brussel: Møte i EØS-rådet.

21.-22. mai: Brussel: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

5. juni: Oslo: Møte i Stortingets europautvalg.

5. juni: Luxembourg: EUs transportministre møtes.

6. juni: Oslo: SSB legger frem Norges utslippstall for 2024.

10.-12. juni: Brussel/digitalt: European Sustainable Energy Week.

13. juni: Brussel: Møte i EØS-komiteen.

16.-19. juni: Strasbourg: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

16. juni: Luxembourg: EUs energiministre møtes.

17. juni: Luxembourg: EUs miljøministre møtes.

26.-27. juni: Brussel: Det europeiske råd – EUs stats- og regjeringssjefer møtes.

30. juni: Frist for EUs medlemsland til å levere sosiale klimaplaner under det nye sosiale klimafondet.

1. juli: Danmark overtar formannskapet i EUs ministerråd.

7.-10. juli: Strasbourg: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

(Kilder: EU-kommisjonen, EUs ministerråd, EFTA, Clean Energy Wire, Stortinget, SSB, Trøndelag Europakontor.)