Utslippene fra olje- og gassproduksjonen i Norge falt med 5,2 prosent til 10,4 millioner tonn CO₂ i 2024, viser Energi og Klimas gjennomgang av ferske tall fra EUs kvotesystem. Hovedårsaker var elektrifisering og nedstenging av felt.

Fra industri- og energianlegg på fastlandet gikk utslippene ned med 3 prosent til 9,5 millioner tonn.

Samlet gikk utslippene ned 4,1 prosent fra de såkalte stasjonære utslippspunktene. Luftfart og skipsfart kommer i tillegg, men her er ikke statistikken komplett ennå.

Equinors raffineri på Mongstad var det største norske utslippspunktet med 1,62 millioner tonn CO₂ i 2024. Utslippene var 48 500 tonn lavere enn i 2023, en nedgang på 2,9 prosent.

Kvotesystemet dekker utslippene i sektorene kraft- og varmeproduksjon, energiintensiv industri, luftfart (flyvninger innenfor EØS-området) og skipsfart. Omtrent halvparten av Norges utslipp er dekket av EU ETS.

Fra 27 til 26 store utslippspunkt i industrien

I 2024 var det 26 industrianlegg som hadde utslipp over 100 000 tonn CO₂-ekvivalenter. Det er ett færre enn i 2023. Men nedgangen er trolig midlertidig. På grunn av en lengre revisjonsstans slapp Tjeldbergodden metanolfabrikk ut mindre enn 90 000 tonn CO₂ i 2024 mot over 200 000 tonn i 2023.

11 av 26 store industrianlegg hadde lavere utslipp i 2024 enn i 2023, mens utslippene økte fra 15 anlegg.

Størst nedgang i utslippene var det fra Elkem Salten, Yara Porsgrunn og Heidelberg Materials Sement i Brevik. Ineos Tyssedal, Elkem Rana og Eramet Porsgrunn hadde størst økning i utslippene fra 2023 til 2026.

I sum slapp de 26 største industrianleggene ut nesten like mye i 2024 (9 millioner tonn CO₂e) som i 2023 (9,14 millioner tonn).

Elektrifisering og nedstenging i olje og gass

Figuren under viser de ti utslippspunktene med størst nedgang og størst økning i utslippene i 2024.

Innen olje- og gassproduksjon er overgang fra gasskraft til elektrifisering med kraft fra land et viktig tiltak som gir lavere utslipp. Trollfeltet (Troll B og C) ble delvis elektrifisert i september. Det samme gjorde Sleipner inklusiv Gudrun. Heimdalfeltet, hvor produksjonen opphørte i 2020, har vært brukt som senter for gassprosessering for tilknyttede felt fram til midten av 2023. Siden denne aktiviteten har opphørt, gikk utslippene fra Heimdal ned fra over 80 000 tonn i 2023 til 0 i 2024.

• Les mer: Du kan se oppdaterte tall og fakta om elektrifiseringen på tilnull.no. Strømforbruket i olje- og gassektoren økte fra 10,3 til 11,5 TWh, mens gassforbruket falt fra 46,4 til 44,7 TWh.

Luftfart: Foreløpige tall

Utslippene fra luftfart økte med 8,4 prosent i 2024. Dette er imidlertid foreløpige tall. Fasiten på de faktiske utslippene fra luftfart i Norge får vi først når Statistisk sentralbyrå (SSB) legger frem de samlede utslippstallene for Norge i 2024 i juni.

Bakgrunnen: Mens det for stasjonære utslipp er et noe mer én til én-forhold mellom innrapporterte utslipp og innenlandske utslipp, er dette annerledes for luftfart fordi selskapene rapporterer inn kvotene til ett eller noen få land, og ikke til alle land de opererer i. For luftfart kan flyginger til og fra Norge også være registrert i andre land avhengig av hvor flyselskapet rapporterer til. Eksempelvis registreres utslipp fra SAS i Sverige eller Irland.

EU: – I rute til 2030-målet

I EUs kvotesystem som helhet falt utslippene med 5 prosent i 2024 sammenlignet med 2023, viser tallene fra EU-kommisjonen.

Den viktigste årsaken var igjen reduserte utslipp fra kraftproduksjon. Utslippene falt med 12 prosent, mye grunnet økt produksjon av sol- og vannkraft samt kjernekraft. Produksjonen av gasskraft falt med 8 prosent og kullkraft med 15 prosent.

Utslippene i energiintensiv industri var omtrent uendret, mens utslippene fra luftfart økte med hele 15 prosent. Endringer i hvilke flyvninger som registreres, forklarer noe av denne store økningen.

Skipsfart ble tatt inn i kvotesystemet for første gang fra 1. januar 2024. Innrapporteringen av utslipp for 2024 er ikke komplett for denne sektoren ennå.

Siden kvotesystemet ble innført i 2005 er utslippene i de kvotepliktige sektorene kuttet med om lag 50 prosent. Innen 2030 skal utslippene være redusert med 62 prosent for at EU skal nå klimamålet. Med utviklingen i 2024 ligger en an til å klare dette, ifølge EU-kommisjonen.

Les mer: Fakta om EUs kvotesystem