Hver fredag presenterer Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Shell går tilbake på grønne løfter – prioriterer aksjonærene

Petroleumsgiganten Shell justerer fremtidsstrategien. Målet om å redusere selskapets netto karbonintensitet med 20 prosent innen 2030 (målt mot 2016), er nå erstattet med et mål om 15 til 20 prosent. Målet om 45 prosent reduksjon innen 2035, er droppet. En årsak er «usikkerhet om hastigheten i energiomstillingen», skriver Bloomberg. Shell solgte seg ut av virksomheten det hadde som kraftleverandør i Storbritannia og Tyskland i fjor, og venter mindre salg av kraft fremover. Kapitalen selskapet investerer i produksjon av fornybar energi, kan også falle i årene som kommer. Shell opprettholder imidlertid målet om netto nullutslipp i 2050. Dette målet gjelder både utslipp fra egen produksjon og fra bruken av energiproduktene selskapet selger.

Med strategijusteringen bekrefter Shell at det fokuserer mer på kjernevirksomheten olje og gass. Shell har lovet å satse «hensynsløst» på å skape verdier for aksjonærene. Miljøgrupper som aksjonæraktivistene Follow This er ikke fornøyd: Shell viser nå at det inngår et veddemål om at Paris-avtalen vil mislykkes, sier Mark van Baal, leder av gruppen.

Havvind kan legge beslag på en fjerdedel av tysk farvann

Havvind skal levere en betydelig del av den fornybare kraften Tyskland trenger for å gjennomføre sin energiomstilling. Havvindparkene vil trenge 20 til 25 prosent av arealet i Tysklands økonomiske sone i Nordsjøen og Østersjøen, ifølge det føderale sjøfartsdirektoratet BSH. Dagens 8 gigawatt (GW) havvind er planlagt å økes til 30 GW i 2030 og 70 GW i 2045. Med dagens størrelse på turbinene vil da 13 000 turbiner stå i de tyske havområdene. Det er en avstand på 800 til 1000 meter mellom hver turbin. Tross det store arealbehovet mener BSH at det skal lykkes å overholde miljøstandarder.

Sunak vil ha nye gasskraftverk – for sikkerhets skyld

Den britiske regjeringen vil støtte investeringer i nye gasskraftverk som skal sikre strømforsyningen utover på 2030-tallet. Levetiden til flere eksisterende gasskraftverk skal forlenges, mens minst 5 GW ny kapasitet skal bygges ut. Gasskraften skal balansere nettet i perioder med lav produksjon av fornybar kraft. «Jeg vil ikke spille hasard med energisikkerheten vår,» sa statsminister Rishi Sunak fra det konservative partiet.

Utspillet kan ses som det foreløpig siste forsøket fra Sunak på å fri til velgerne ved å svekke grønn politikk, skriver Guardian. Det neste parlamentsvalget må holdes innen 28. januar 2025, så valgkampen er nært forestående. Opposisjonspartiet Labour kritiserer de konservative for å opprettholde stans i landbasert vindkraft, rote med havvind-auksjonene og mislykkes med energieffektivisering.

De nye gasskraftverkene kan imidlertid være forenlige med målet om et avkarbonisert kraftsystem hvis de ikke står for mer enn 2 prosent av kraftproduksjonen, ifølge regjeringens uavhengige klimautvalg CCC. Forutsetningen er at det blir bruk for dem bare i korte perioder.

• Viktoriansk utslippsnivå: Storbritannias klimagassutslipp falt i 2023 til det laveste nivået siden 1879, skriver Carbon Brief i en analyse.
• … og videre mot netto null: BBC har en gjennomgang av status for Storbritannias klimaomstilling.

USAs metanutslipp tre ganger høyere enn antatt

Utslippene av klimagassen metan fra amerikansk olje- og gassproduksjon og -distribusjon er tre ganger høyere enn myndighetene har gått ut fra, ifølge en ny studie. Den gode nyheten er at mer enn halvparten av metanutslippene kommer fra et svært lite antall utslippspunkter, 1 prosent eller mindre av olje- og gassinstallasjonene. «Dette er virkelig en mulighet til å kutte utslipp kjapt med målrettede tiltak ved disse høy-utslippspunktene,» sier forsker Evan Sherwin, som var hovedforfatter på studien.

De globale metanutslippene fra fossil energi holdt seg på nær rekordnivå i 2023, ifølge Det internasjonale energibyråets (IEA) årlige rapport Methane Tracker. Utslippene må kuttes med hele 75 prosent innen 2030 hvis Paris-målet om å begrense global oppvarming til 1,5 grader skal være innen rekkevidde. IEA venter at utslippene begynner å falle i 2024. Under klimatoppmøtet COP28 i Dubai i høst sluttet land og selskaper seg til flere initiativer for å kutte metanutslipp. Metanutslipp er ansvarlig for rundt 30 prosent av økningen i global temperatur siden den industrielle revolusjon.

Bekymret for Kinas klimamål

Kommentatorer er bekymret etter møtene i Kinas Folkekongress og Det kinesiske folks politisk rådgivende konferanse i Beijing, to sentrale politiske møter som ble avsluttet 11. mars. Det kommer til å bli veldig utfordrende for Kina å nå sine mål for energi og karbonintensitet, sier direktør Li Shuo ved Asia Society Policy Institute til Carbon Brief. Regjeringen la frem et mål om å redusere energiintensiteten i økonomien med 2,5 prosent det neste året, noe eksperter ser som lite ambisiøst.

Det ble signalisert at satsingen på fornybar kraft og grønne næringer – som solceller, batterier og elbiler – skal fortsette. Men samtidig vil kull stadig spille en avgjørende rolle for å sikre energiforsyning. Budskapet er alt annet enn enhetlig, konkluderer Li Shuo. Mangelen på nye miljømål innen blant annet luftforurensning og skogbruk kan tolkes som en nedprioritering av klimaspørsmål, mener kommentatoren.