De åtte siste årene – fra og med 2015 – er de varmeste på de 170 årene menneskeheten har målt jordens overflatetemperatur systematisk. Det viser data fra flere forskningsgrupper som måler global gjennomsnittstemperatur.

2022 er likt med 2015 som det femte varmeste året som er målt, ifølge NASA og Berkeley Earth. EUs Copernicus-senter har også 2022 som det femte varmeste, mens NOAA og Met Office Hadley-senteret måler 2022 som det sjette varmeste.

2016 er det varmeste året, men 2020 var omtrent like varmt. Det er stor grad av samsvar mellom forskningsmiljøene.

• Mot ny rekord: 2023 vil med over 99 prosent sannsynlighet bli det varmeste året som er målt, viser flere analyser publisert i oktober 2022.

Hetebølger, ekstrem tørke og flom

28 land fordelt på flere regioner i verden hadde sitt varmeste år noensinne i 2022, melder Berkeley Earth. Det inkluderte store deler av Vest-Europa, Midtøsten, Sentral-Asia og Kina, Sør-Korea, New Zealand, Nordvest-Afrika og Afrikas Horn, viser data fra Copernicus.

2022 bød på en eksepsjonelt sterk hetebølge i Antarktis. En kort periode ble det målt 38,5 grader over normalen for årstiden ved én målestasjon. Det er det største avviket over normalnivå som er målt noe sted i verden.

I deler av Arktis var sommeren svært varm – i Svalbard-regionen den varmeste noensinne. Grønland opplevde rekordtemperaturer på opptil 8 grader over normalnivået under tre hetebølger i september. Det kom også mye nedbør som regn på Grønland samme måned, noe som bidro til uvanlig sterk issmelting.

• Les mer om issmelting i Arktis.

Blant land og regioner som ble rammet av tørkeperioder og hetebølger i 2022, var det sørvestlige USA, Europa, Kina, India og Pakistan. Kina hadde de mest langvarige hetebølgene og den varmeste sommeren målt noen gang.

• Les mer om hetebølger og ekstremvarme.

Både India og Pakistan opplevde uvanlig tidlige, intense hetebølger i mars og april. I monsunperioden i juli og august ble så Pakistan rammet av en enorm flomkatastrofe. Rundt 8 millioner mennesker måtte flykte fra hjemmene sine, og 9 prosent av Pakistans landareal var oversvømt i perioder i august.

Oppvarmingen har nådd 1,25 °C

Den globale snittemperaturen lå i 2022 1,25 grader høyere enn gjennomsnittet for førindustriell tid (se figur).

Denne statistikken gjelder kombinert temperatur over land og ved havoverflaten. Verdien er beregnet ut fra millioner av enkeltmålinger.

I figuren over er den globale oppvarmingen siden førindustriell tid estimert ved å sammenligne utviklingen av global temperatur for de siste 30 årene (lineær trend i figuren) med førindustriell temperatur (beregnet som gjennomsnittet for perioden 1880–1930). Beregningen er gjort av professor Helge Drange ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret.

• Les bakgrunnsartikkel: Slik beregnes temperaturøkningen – om datasett og metoder

I Paris-avtalen ble verdens land enige om at global oppvarming skal holdes «godt under» 2 grader sammenlignet med førindustriell tid, og at man skal tilstrebe å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

Varmt til tross for La Niña

2022 var det tredje året på rad med La Niña-episode i Stillehavet. Under La Niña-episoder blir havoverflaten kaldere enn normalt. Det fører ofte til lavere gjennomsnittstemperatur globalt. Likevel har altså disse årene vært blant de varmeste noensinne. I 2022 førte La Niña til at global temperatur var 0,06 grader lavere enn den ellers ville vært, ifølge NASA.

• Les mer om La Niña og El Niño.

Under El Niño-episoder blir vannet i havoverflaten varmere enn normalt, noe som ofte fører til høyere global temperatur. Det hittil varmeste året, 2016, bød på en markant El Niño-hendelse.

Klimamodeller indikerer at La Niña-episoden ebber ut i løpet av 2023. Ifølge en prognose fra det britiske Met Office-senteret ligger 2023 an til å bli varmere enn 2022. Modellene viser også økende sannsynlighet for at en El Niño-episode bygger seg opp i løpet av året, men prognosene er usikre. 

Raskere temperaturstigning

Forskningsmiljøene som arbeider med å studere temperaturutviklingen, opererer av ulike grunner ofte med forskjellige referanseperioder («normalperioder»). Mens NOAA har valgt perioden 1901–2000, bruker NASA 1951–1980 og Met Office Hadley-senteret i England 1961–1990. Dermed vil tallene disse publiserer om temperaturutviklingen, ikke være identiske, selv om trenden er tilsvarende. Det sentrale i klimaforskningen er uansett den langsiktige utviklingen.

Ifølge NOAAs temperaturdata var 2022 altså det sjette varmeste året som er målt, 0,86 grader over snittet for 1901–2000 (se figur under). De åtte varmeste årene har kommet siden 2015. Det siste tiåret er det varmeste som har vært målt.

Global gjennomsnittstemperatur har økt med 0,08 grader per tiår siden 1880. Siden 1981 har temperaturen økt i mer enn dobbelt så høy takt (0,18 grader per tiår).

Utslipp av drivhusgasser gir oppvarming

Det er ikke lengre rom for tvil om årsakssammenhengene: Våre utslipp av drivhusgasser til atmosfæren fører til rask oppvarming av kloden.

Klimaforskerne har funnet en tilnærmet lineær sammenheng mellom utslipp av CO₂ og oppvarmingen dette forårsaker. Det slås fast med høy sikkerhet i FNs klimapanels rapport fra august 2021.

Konsekvenser av oppvarmingen

Konsekvensene av menneskeskapt global oppvarming blir stadig tydeligere.

Den globale oppvarmingen har allerede ført til utbredte og raske endringer i atmosfæren, havet, kryosfæren (delene av planeten der vannet har frosset til is) og jordens økosystemer.

Klimaendringene påvirker ekstremt vær og klima i alle jordklodens regioner. Dette har fått omfattende negative følger for natur og mennesker.

Dette er noen av konklusjonene om konsekvensene av klimaendringene til nå i oppsummeringen av den sjette hovedrapporten fra FNs klimapanel som ble gitt ut våren 2023:

• Klimaendringene har forårsaket betydelig skade på og i økende grad irreversible tap av økosystemer, på land og til havs.
• Ekstremvarme har i alle verdens regioner ført til dødsfall og økt dødelighet.
• 3,3–3,6 milliarder mennesker – nær halvparten av verdens befolkning – er svært sårbare for klimaendringer.
• Ekstremt vær og klima driver i økende grad folk vekk fra områder i Afrika, Asia og Nord-Amerika. Små øystater i Karibia og det sørlige Stillehavet er særlig utsatt. Havnivået har steget med i gjennomsnitt 0,2 meter globalt siden 1901.
• Millioner av mennesker er blitt utsatt for akutt matmangel og fått redusert tilgang på vann som følge av økende ekstremværhendelser.
• Sårbare samfunn som historisk har bidratt med minst utslipp, er utsatt for de verste negative konsekvensene.

Konsekvensene ventes å eskalere med økende oppvarming (se illustrasjon):

• Hver eneste lille økning av global oppvarming gir mer ekstremvær. Vi får mer havstigning og havforsuring.
• Alle regioner vil oppleve at alvorlige klimahendelser rammer samtidig, for eksempel hetebølge og tørke.
• Flere vil dø av ekstremvarme, det blir flere mat-, vann- og vektorbårne (overført av f.eks insekter) sykdommer og økte problemer med mental helse, flere flommer i kyst- og lavtliggende regioner, tap av biologisk mangfold, nedgang i matproduksjon i enkelte regioner.

I en rapport har FNs klimapanel sammenlignet de forventede følgene av en oppvarming på 1,5 grader med oppvarming på 2 grader. Konklusjonen er klar: Å stoppe på halvannen grader er mye mer krevende enn togradersmålet. Men det er også mye å tjene på å gjøre det, fordi følgene er betydelig verre ved to grader.

• Hvor langt unna er vi å nå 1,5 grader? Copernicus-programmet har oppdaterte estimater.

Rask handling på 2020-tallet har store fordeler: Det begrenser global oppvarming over tid, og fører dermed til færre negative konsekvenser. Kostnadene ved fremtidige tilpasningstiltak blir lavere, og en reduserer risikoen for å utløse irreversible klimaendringer.