2024 er det varmeste året siden menneskeheten begynte med systematiske målinger av jordens overflatetemperatur for 170 år siden. Det viser data fra fem forskningsgrupper som måler global gjennomsnittstemperatur.

Både NASA, NOAA, Berkeley Earth (alle USA), Copernicus (EU) og Met Office (Storbritannia) slår fast at 2024 er det varmeste året som er målt. Rekorden fra 2023 ble slått med klar margin. De ti siste årene – fra og med 2015 – er også de ti varmeste.

Økningen i global temperatur i de to årene 2023 og 2024 er den største økningen som er målt siden 1870-tallet, ifølge Berkeley Earth. Det ble satt månedlige temperaturrekorder i 15 måneder på rad fra juni 2023 til og med august 2024, den lengste rekordperioden som er registrert, melder NASA.

Det var flere årsaker til de høye temperaturene i 2023–24, skriver Copernicus. De fremhever en sterk El Niño-episode i Stillehavet, akselererende menneskeskapt global oppvarming og uvanlig varme forhold i havet. Lavere partikkelutslipp fra skipsfart, mindre skydekke, sterk solaktivitet og følger av vulkanutbruddet i Tonga i Stillehavet i 2022 bidro også.

• 2025 blir også varmt: Ifølge prognoser fra Met Office og Berkeley Earth blir det trolig ikke satt ny global rekord i 2025. El Niño-episoden har ebbet ut, og en La Niña-episode er under utvikling. Men året vil likevel bli varmt, mest sannsynlig det tredje varmeste etter 2023–24.
• Januar 2025 – uventet rekord: Januar 2025 var den varmeste januar som er målt, skriver klimaforsker Zeke Hausfather, med data fra Copernicus. Det var uventet at dette skjedde i en La Niña-periode. 2025 kan altså bli varmere enn prognosene tilsier – men det er også fortsatt mulig at det kan bli kaldere.

Oppvarmingen har nådd 1,35 °C

I figuren over er den globale oppvarmingen siden førindustriell tid estimert ved å sammenligne utviklingen av global temperatur for de siste 30 årene («trend» i figuren) med førindustriell temperatur (beregnet som gjennomsnittet for perioden 1880–1930). Beregningen er gjort av professor Helge Drange ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret.

Beregnet på denne måten, lå den globale gjennomsnittstemperaturen i 2024 1,35 grader høyere enn gjennomsnittet for førindustriell tid.

Trenden gir et riktigere bilde av temperaturutviklingen over tid enn om man hadde valgt temperaturen i et enkeltår, skriver Drange i en bakgrunnsartikkel om beregning av temperaturøkningen, datasett og metoder. Global temperatur varierer fra år til år, noe som er forventet grunnet naturlige variasjoner. Enkeltåret 2024 var 1,56 grader over førindustriell tid (grønn linje i figuren), mens 2021 var «bare» 1,13 grader over.

I Parisavtalen ble verdens land enige om at global oppvarming skal holdes «godt under» 2 grader sammenlignet med førindustriell tid, og at man skal tilstrebe å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

Muligheten til å stanse ved 1,5 grader henger i en stadig tynnere tråd. Met Office karakteriserer sjansen som syltynn, mens Berkeley Earth anser det som avgjort allerede at oppvarmingen vil passere 1,5 grader. Det vil bare ta 5-10 år før den langsiktige trenden når 1,5 grader, skriver Berkeley Earth i sin årsoppsummering for 2024.

• Les mer: 2024 ble rekordvarmt: Spørsmål og svar

Raskere temperaturstigning

Forskningsmiljøene som arbeider med å studere temperaturutviklingen, opererer av ulike grunner ofte med forskjellige referanseperioder («normalperioder»). Mens NOAA har valgt perioden 1901–2000, bruker NASA 1951–1980 og Met Office Hadley-senteret i England 1961–1990. Dermed vil tallene disse publiserer om temperaturutviklingen, ikke være identiske, selv om trenden er tilsvarende. Det sentrale i klimaforskningen er uansett den langsiktige utviklingen.

Ifølge NOAAs data var temperaturen i 2024 1,29 grader over snittet for 1901–2000 (se figur under).

Global gjennomsnittstemperatur har økt med 0,06 grader per tiår siden 1850. Siden 1982 har temperaturen økt i over tre ganger så høy takt (0,2 grader per tiår). For tiåret som slutter i 2024, var økningen 0,24 grader, melder Copernicus.

2023–24: To uvanlige år

2023 og 2024 har vært to uvanlige år for global temperatur. Økningen i temperatur er den største siden 1870-tallet, skriver Berkeley Earth.

Ser en på verdensdeler og regioner, hadde Afrika, Europa, Nord-Amerika, Oseania og Sør-Amerika (likt med 2023) sitt varmeste år noensinne i 2024. Asia og Arktis hadde det nest varmeste året.

Både i 2023 og 2024 har temperaturen i havet vært rekordhøy. Varmeinnholdet i de øvre vannmassene (de 2000 øverste meterne) satte rekord i 2023, og 2024 ble enda varmere, melder NOAA. Varmeinnholdet i havet er en viktig klimaindikator fordi havet lagrer 90 prosent av overskuddsvarmen i klimasystemet. Også overflatetemperaturen i havet satte ny rekord både i 2023 og 2024, skriver Berkeley Earth. Økningen i de to årene er også den største som er målt.

Utbredelsen av sjøis i Antarktis var i 2024 den nest laveste som er målt, etter 2023. I Arktis ble den sjuende laveste utbredelsen av sjøis målt.

Utslipp av drivhusgasser gir oppvarming

Det er ikke lengre rom for tvil om årsakssammenhengene: Våre utslipp av drivhusgasser til atmosfæren fører til rask oppvarming av kloden.

Klimaforskerne har funnet en tilnærmet lineær sammenheng mellom utslipp av CO₂ og oppvarmingen dette forårsaker. Det slås fast med høy sikkerhet i FNs klimapanels rapport fra august 2021.

Konsekvenser av oppvarmingen

Konsekvensene av menneskeskapt global oppvarming blir stadig tydeligere.

Den globale oppvarmingen har allerede ført til utbredte og raske endringer i atmosfæren, havet, kryosfæren (delene av planeten der vannet har frosset til is) og jordens økosystemer.

Klimaendringene påvirker ekstremt vær og klima i alle jordklodens regioner. Dette har fått omfattende negative følger for natur og mennesker.

Dette er noen av konklusjonene om konsekvensene av klimaendringene i oppsummeringen av den sjette hovedrapporten fra FNs klimapanel som ble gitt ut våren 2023:

• Klimaendringene har forårsaket betydelig skade på og i økende grad irreversible tap av økosystemer, på land og til havs.
• Ekstremvarme har i alle verdens regioner ført til dødsfall og økt dødelighet.
• 3,3–3,6 milliarder mennesker – nær halvparten av verdens befolkning – er svært sårbare for klimaendringer.
• Ekstremt vær og klima driver i økende grad folk vekk fra områder i Afrika, Asia og Nord-Amerika. Små øystater i Karibia og det sørlige Stillehavet er særlig utsatt. Havnivået har steget med i gjennomsnitt 0,2 meter globalt siden 1901.
• Millioner av mennesker er blitt utsatt for akutt matmangel og fått redusert tilgang på vann som følge av økende ekstremværhendelser.
• Sårbare samfunn som historisk har bidratt med minst utslipp, er utsatt for de verste negative konsekvensene.

Konsekvensene ventes å eskalere med økende oppvarming (se illustrasjon):

• Hver eneste lille økning av global oppvarming gir mer ekstremvær. Vi får mer havstigning og havforsuring. Selv om oppvarmingen skulle overstige 1,5 grader, er det altså langt bedre at den stopper på for eksempel 1,6 grader istedenfor 1,7 grader eller høyere.
• Alle regioner vil oppleve at alvorlige klimahendelser rammer samtidig, for eksempel hetebølge og tørke.
• Flere vil dø av ekstremvarme, det blir flere mat-, vann- og vektorbårne (overført av f.eks insekter) sykdommer og økte problemer med mental helse, flere flommer i kyst- og lavtliggende regioner, tap av biologisk mangfold, nedgang i matproduksjon i enkelte regioner.

Trenger rask handling på 2020-tallet

I en rapport har FNs klimapanel sammenlignet de forventede følgene av en oppvarming på 1,5 grader med oppvarming på 2 grader. Konklusjonen er klar: Å stoppe på halvannen grader er mye mer krevende enn togradersmålet. Men det er også mye å tjene på å gjøre det, fordi følgene er betydelig verre ved to grader.

Rask handling på 2020-tallet har store fordeler: Det begrenser global oppvarming over tid, og fører dermed til færre negative konsekvenser. Kostnadene ved fremtidige tilpasningstiltak blir lavere, og en reduserer risikoen for å utløse irreversible klimaendringer.

Det er en rekke tiltak for utslippskutt som både er rimelige og kan iverksettes raskt, viser FNs klimapanel: Sol- og vindkraft, energieffektivisering, reduksjon i avskoging og kutt i metanutslipp peker seg ut. Se oversikten her.

Betydningen av raske og store utslippskutt på 2020-tallet ble understreket i beslutningen fra klimatoppmøtet COP28 i Dubai i desember 2023. Skal 1,5 grader være innen rekkevidde, må klimagassutslippene kuttes med 43 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 2019. Status høsten 2024 var at tiltakene som landene hadde lovet, bare vil føre til kutt på i underkant av 3 prosent.