Samtlige dager i 2023 var mer enn én grad varmere enn førindustriell tid. 2023 er det varmeste året som noen gang er målt. Og det med god margin.

Klimaforskere kan ennå ikke gi et fullgodt svar på alle faktorene som bidro – og hvor mye de bidro. Men global oppvarming, renere luft, mindre havis, og El Niño bidro, og kanskje bidro også et undersjøisk vulkanutbrudd i 2022 til at 2023 ble rekordvarmt.

Men selv om 2023 vil gå inn i historiebøkene som et veldig varmt år, kan det være at 2024 blir varmere.
– Og om fem år vil vi kanskje se tilbake på 2023 som et vanlig år, sier Helge Drange, professor ved Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret.

Vil ikke vite sikkert når verden passerer 1,5 grader

2023 var 1,46 grader varmere enn førindustrielt nivå, mens 2021 «bare» var 1,13 grader varmere. Ved å sammenligne utviklingen av global temperatur over de siste 30 år, er verden nå 1,29 grader varmere enn førindustrielt nivå, viser metoden som Drange bruker for å beregne global oppvarming.

Les om metoden her: Global oppvarming. Slik beregnes temperaturøkningen

Det finnes flere modeller for å beregne hvor mye varmere verden har blitt. Alle modellene viser nøyaktig samme trend, men det finnes ikke en offisiell standard for å beregne den globale temperaturøkningen. Så til tross for at verdens land er enige om å begrense den globale oppvarmingen til godt under to grader og helst ned mot 1,5 finnes det ikke én standard for å beregne hvordan vi ligger an.

– Årsaken er at temperaturmålene i Parisavtalen er politisk bestemt. Og i avtalene som ligger til grunn, er det ingen definisjon av dette, sier Drange.

Verken begrepene global temperatur eller førindustriell tid er definert. Og det sies ingenting om hvordan man skal måle og bestemme hva som er temperaturen nå, sammenliknet med førindustriell tid.  

– Vi vil derfor ikke kunne si akkurat når verden passerer 1,5-gradersmålet, men vi vil kunne si med sikkerhet – noen år etterpå – at grensen er passert, sier Drange.