Hver uke presenterer Energi og Klima fem nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Eks-styremedlem i dobbeltrolle skaper trøbbel for Verra

Verdens største sertifiseringsselskap på karbonkredittfeltet, Verra, befinner seg i sentrum for en skandale etter at tidligere styremedlem Kenneth Newcombe nylig ble tiltalt for bedrageri. Verras direktør, Mandy Rambharos, mener imidlertid at selskapet ikke har gjort noe klanderverdig, melder Financial Times (betalingsmur). Det til tross for at Newcombe satt i styret til Verra samtidig som selskapet sertifiserte millioner av karbonkreditter til et annet selskap han ledet. Verra har uansett havnet i hardt vær, og annonserte denne uken at de nedbemanner med 25 prosent, ifølge carboncredits.com.

Dette er saken: I korthet har et selskap Newcombe grunnla og ledet gjennom 15 år, C-Quest Capital (CQC), ifølge tiltalen solgt karbonkreditter det ikke har vært dekning for, melder The Guardian. De samme kredittene har altså blitt sertifisert av Verra – mens Newcombe satt i styret for Verra.

De totalt 26 prosjektene det er snakk om, skulle stimulere til bruk av kokeapparater med «renere» brensler i fattige land. CQC skal ifølge amerikanske påtalemyndigheter ha manipulert data for å overdrive effekten av prosjekter de solgte kreditter for, og dermed selge langt flere kreditter enn de egentlig hadde dekning for. Disse kredittene ble siden solgt til store selskaper som Shell og BP, som kanskje ikke uventet er misfornøyde med sakens utvikling. Newcombe, som er 78 år gammel, er alvorlig kreftsyk og trakk seg som direktør for CQC i februar i år. Strafferammen er opptil 20 år i fengsel.

Dette er ikke første gang det blir bråk om karbonkreditter. Brenselbytte-prosjekter som CQCs har tidligere blitt beskyldt for å systematisk overdrive miljøgevinsten. Og i fjor skrev vi om The Guardians avsløring om hvordan 90 prosent av skogprosjekter sertifisert av Verra i praksis var verdiløse.

Britisk klimatilpasning: Gir land tilbake til havet

Deler av Somerset-kysten i England er jevnlig utsatt for flom, som blir verre med økende frekvens av ekstremvær og stormflo. Men et radikalt prosjekt som startet for ti år siden har båret frukter, melder New York Times. Store områder av tidligere drenert våtmark er tilbakeført til saltmyr, som nå fungerer som en naturlig flombarriere. Landsbyer i nærheten unngår nå flom selv i unormalt vått vær takket være tiltaket. Som en bonus øker biomangfoldet og saltmyren fungerer også som et karbonsluk. Les også om prosjektet hos Rewilding Britain.

Kjernekraftselskapet EDF har også fått med seg suksessen, og vil gjerne kopiere den langs elven Severn lenger nord, for å kompensere for fisk som suges inn og kvernes opp i kjøleanlegget til Hinckley Point-kraftverket. De planene møter foreløpig mye motstand lokalt.

Hedgefond ikke så «woke» likevel: Vedder mot det grønne skiftet

Amerikanske hedgefond satser nå mer på fossile brensler, og mot grønn teknologi, viser en Bloomberg-analyse (betalingsmur) av 500 fond. Fossile energikilder som olje, gass og kull er nå favoritter blant de samme hedgefondene. Et sammendrag finner du også i Bloombergs nyhetsbrev.

Bakgrunnen er politisk, men kanskje ikke det du tror. For rett nok har grønne hedgefond lenge vært yndete hoggestabber for konservative kommentatorer og politikere som fordømmer «woke capitalism». Men dette handler om noe helt annet: Geopolitikk. Kinas dominans innenfor mye grønn industri, faren for handelskrig og et generelt mer ustabilt utenrikspolitisk bilde gjør det mindre fristende å investere i grønt. I alle fall før valget i USA er avgjort.

Indias høyesterett slår et slag for miljøet

Å leve i et miljø fritt for forurensning er en fundamental menneskerett som er beskyttet av Indias grunnlov, erklærer landets høyesterett, ifølge Reuters. Retten tar samtidig et kraftig oppgjør med landets «tannløse» miljølovgivning, som i liten grad kan håndheves. Og det ble enda vanskeligere etter en lovendring i april i år. Resultatet er at det er enda vanskeligere å gjøre noe med den elendige luftkvaliteten i mange indiske storbyer. Mer i The Indian Express og The Hindu.

Rapport: COP29-vert Aserbajdsjan planlegger massiv gass-ekspansjon

Dette viser en ny rapport fra den tyske miljø- og menneskerettsorganisasjonen Urgewald, som har brukt data fra Rystad Energy til å dokumentere satsing. En talsperson for COP29 forklarer satsingen med økt etterspørsel etter gass i EU, ifølge The Guardian. Aserbajdsjanske myndigheter har foreløpig ikke kommentert rapporten.

Det er Aserbajdsjans økologi- og naturressursminister Mukhtar Babajev som skal være COP29-president. Les Svein Tveitdals kommentar om ham og presidentskapet i Energi og klima. Babajev har lang erfaring fra det statlige oljeselskapet Socar, som også er beskyldt for menneskerettighetsbrudd.

– Vi må nesten spørre om vi her har satt bukken til å vokte havresekken, sier Regine Richter, rapportens hovedforfatter.