Hver fredag presenterer Energi og Klima fem internasjonale nyheter fra uken som er gått. Her er mine utvalgte. 

Stor uvisshet om klimaeffektene av tollkrig 

Donald Trumps handelskrig skaper uro og usikkerhet også for den grønne omstillingen. Carbon Brief har snakket med en lang rekke eksperter, som peker på mange og til dels motstridende effekter.  

Det fremheves blant annet at kinesiske elbilselskaper kan få et løft, og at det kan skape enda tøffere konkurranse for EU innen mange cleantech-sektorer hvis Kina dreier mer eksport mot Europa. Samtidig blir det vist til at EU og Storbritannia kan bli mer attraktive arenaer for investeringer, i lys av større ustabilitet i USA. En økonomisk nedtur og usikkerhet i USA kan også gjøre det mindre attraktivt med LNG-investeringer der, mens den canadiske oljeindustrien ser muligheter til mer utbygging og vekst. 

Mer oppmerksomhet og uro på grunn av handelskrigen kan også gjøre at viljen og evnen til å satse på klimapolitikk og omstilling kan gå ned i mange land. 

I denne artikkelen på The Conversation beskriver Rakesh Gupta, som er forsker på Charles Darwin-universitetet i Australia, hvordan økonomisk nedgang tidligere har gitt nedgang i klimagassutslippene, men at dette gjerne har vært kortvarig.

Handel gir gjerne mer effektiv produksjon, og dermed lavere utslipp, enn hvis proteksjonistiske grep blir iverksatt. For eksempel kan mer industriproduksjon innenlands i USA, som er et av et av Trumps mål, gjøre at mer ineffektiv og energikrevende vareproduksjon overtar for importerte produkter med lavere avtrykk. 

Usikkerhet er stikkordet i denne saken i Scientific American som peker på at tollbarrierer og handelskrig kan dempe tilgangen på komponenter som trengs for eksempel i USAs kraftsektor. 

At Trump-regimet forsøker å demontere alt som er av klimapolitikk, klimaforskning og satsing på grønn energi i USA, er det ikke tvil om – denne Bloomberg-saken gir god oversikt. 

Finland har stengt sitt siste kullkraftverk 

Finlands siste store kullkraftverk i aktiv produksjon ble stengt ned denne uka. Det finnes fortsatt et par helt små kraftverk som bruker noe kull, og et reservekraftverk for nødsituasjoner, men i praksis er Finlands bruk av kullkraft nå over.  

Energiselskapet Helen sier ifølge Reuters at dette gjør det mulig å både kutte utslipp og stoppe veksten i energikostnader for kundene.  
Den forrige finske regjeringen vedtok i 2019 en lov som forbyr kullkraft fra 2029. De siste årene har Finlands kapasitet av kraft- og varmeproduksjon fra fornybare kilder som sol og vind, økt raskt.  
 
Men selv om det legges ned kullkraftverk mange steder, er det fortsatt nye tilskudd i Asia. Da Jarand Rystad tidligere i år var gjest i podkasten Energi og Klima, fortalte han riktignok at Kina ikke lenger bygger kullkraftverk for grunnlast, men for balansekraft.  

Bruken av kull på verdensbasis kan være i ferd med å flate ut. I fjor så vi den laveste økningen i bruk av kullkraft på to tiår. En rapport fra den amerikanske tenketanken Global Energy Monitor viser at den globale kullkraftkapasiteten nå er på 2175 GW, 12 prosent høyere enn da Parisavtalen ble inngått.  

Starmer i strømpris-trøbbel 

Det er for tiden en høringsprosess i Storbritannia på et av de sentrale valgløftene til Labour-regjeringen, nemlig letestans i Nordsjøen.  

I partiets valgprogram het det at «Vi vil ikke dele ut noen nye letelisenser, fordi det vil ikke gi oss én krone mindre i regninger, det vil ikke gi oss energisikkerhet, og det vil bare gjøre klimakrisen enda verre».
 
Men statsminister Keir Starmer sliter med å innfri på et annet, sentralt valgløfte, nemlig billigere strømregninger. Lederen av det konservative partiet, Kemi Badenoch, legger skylden for høye strømpriser på klimapolitikken, og trekker partiets støtte til det britiske netto null-målet.  
 
I en analyse om Labour-regjeringen og strømpolitikken, skriver Politico at det er «få eksperter som mener at netto null-tiltakene er bakgrunnen for høye strømregninger». Den viktigste driveren er høy pris på gass.  
 
Alle aktuelle tiltak for å få ned strømprisen kan være smertefulle for regjeringen, mener Politico. Det er også sannsynlig at effekten av tiltak vil komme først om noen år, mens velgerne ønsker å se priskutt nå.  

Verste flom på 50 år i Australia 

I den vanligvis tørre, sandrøde «outbacken» i Queensland i Australia er det kommet like mye regn på én uke som det vanligvis kommer på et helt år. ABC melder at det har skapt den verste flommen på 50 år.  
 
Et gigantisk område – omtrent dobbelt så stort som Storbritannia – er rammet. Flere lokalsamfunn er evakuert med helikoptre. Det droppes mat fra lufta til både mennesker og dyr som opplever å ha vann på alle kanter.  
 
Over 140 000 dyr kan ha gått tapt i flommen. Bønder opplever at døde sauer henger igjen i trær etter at vannmassene har rast forbi. 

Stor vekst i Kinas elbil-produksjon  

Kina kan komme til å selge mer enn 16 millioner elbiler og hybridbiler i 2025 – mot 12,9 millioner slike biler i fjor.  

Ifølge den statsstøttede avisen China Daily jobbes det med utstrakt bruk av KI i selvkjørende biler. Og Wang Chuanfu, styrelederen hos BYD – verdens største elbil-produsent – sier at 2025 vil bli det første året der «smart-kjøring» vil bli standard på kinesiske biler.  

Menneske-styrte biler vil ifølge Wang snart bli et nisjeprodukt.