USA vil fyre KI-boomen med diesel
USAs datasentre, som her i Virginia, krever mye strøm. Nå skal de fyres med diesel. (Foto: Leah Millis, NTB-Reuters)
Hver fredag presenterer Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.
1. Datasentre på diesel i USA
USA opplever sterk økning i strømforbruket og nå vil energiminister Chris Wright bruke dieseldrevne kraftverk for å sikre datasentrene strøm. KI-boomen driver både kraftforbruk og strømpriser oppover. Mange datasentre har dieselaggregater stående for å kunne startes opp i tilfelle strømbrudd, men tanken er nå at de skal tas i bruk for levere strøm også til daglig. Ifølge Bloomberg tilsvarer denne kapasiteten 35 kjernekraftverk.
USA har, i likhet med andre utviklede land, hatt reguleringer mot permanent bruk av slike dieselkraftverk. Ikke bare slipper de ut mye CO₂, men brenning av diesel gir også mye lokal forurensning. Ifølge Wright arbeides det nå med å finne «the right way» for å kunne ta i bruk dieselkraftverkene.
2. Trump skroter krav til biler
USA har i mer enn 50 år stilt krav til at biler skal bruke mindre bensin, men nå lemper Donald Trump på reglene. I praksis vil ikke reguleringer lenger presser bilfabrikanter til å selge elbiler.
Biden-administrasjonen satte krav som innebar at bilindustrien måtte ha en ganske solid elbilandel i sitt salg for å nå målene for drivstoffeffektivitet. Frem til 2050 ville disse reglene spare atmosfæren for 710 millioner tonn CO₂ og forbrukerne for 23 milliarder dollar i drivstoffkostnad, skriver New York Times.
Men for Trump er dette «green scam». Han vil at folk skal kjøre store bensinbiler og hevder at nye biler, med dette grepet, blir 1000 dollar billigere i snitt.
USA har i mange år blandet inn etanol fra mais i bensinen. 40 prosent av maisen som dyrkes i USA, går til etanol. Intensiv maisdyrking krever mye kunstgjødsel og gir høye nitrogenutslipp, så (selvsagt) har nå Trump-regimet fjernet Biden-tiltak for mer miljøvennlig maisdyrking.
3. Trekker studie om klimaeffekter
En viktig studie om klimaendringenes effekter i økonomien blir trukket, etter at kritikere har påpekt vesentlige feil. Studien, som viser seg å overdrive de negative virkningene, er brukt i scenarioanalyser av flere sentralbanker, skriver Bloomberg.
Forskerne bak studien er knyttet til anerkjente Potsdam Institute for Climate Impact Studies. Den ble publisert i Nature. Et tillegg til den opprinnelige studien innebar ifølge Nature ikke tilstrekkelig korreksjon, og derfor trekkes den tilbake. Forskerne vil komme med en ny versjon.
4. Volvo støtter fossilforbud
Mens tysk, fransk og italiensk bilindustri stadig ber EU om å droppe kravet om at alle nye biler som selges i Europa fra 2035 skal være el-drevne, er beskjeden fra Gøteborg den motsatte. Volvos toppsjef Håkan Samuelsson mener europeisk bilindustri åpner dørene for kinesiske konkurrenter hvis EU ikke holder fast ved målet om at elbilen skal overta.
Volvo og Polestar er eid av kinesiske Geely, men ifølge Samuelsson er Volvo likevel like svensk som Ikea og ABBA.
5. Stormflo og havstigning blir dyrt
Stormflo og havstigning kan påføre Asia og Stillehavsregionen en årlig kostnad på 518 milliarder dollar i året i 2100 hvis landene ikke tilpasser seg stigende havnivå. Det viser en studie publisert i tidsskriftet Scientific Reports, gjengitt i Carbon Brief.
Hvis den globale oppvarmingen begrenses til 1,5 grader, er den årlige kostnaden beregnet til 338 milliarder dollar. Studien omfatter 29 land. Per i dag er kostnaden anslått til 26,8 milliarder dollar i året.
De hardest rammede vil være små øystater som Kiribati, Maldivene, Mikronesia og Tuvalu.
Uvær og flom i Sør- og Sørøst-Asia nå i høst har kostet minst 20 milliarder dollar, melder Bloomberg.