Hver uke fredag presenterer Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Nesten halvparten av Bidens klimapenger har gått til syv vippestater

Om det blir Kamala Harris eller Donald Trump som vinner presidentvalget i USA, vil avgjøres i noen få vippestater. Syv av disse statene – Pennsylvania, Arizona, Georgia, Michigan, Nevada, North Carolina og Wisconsin – har fått nær halvparten at de 150 milliarder dollarene i grønne investeringer som så langt er resultat av Joe Bidens Inflation Reduction Act (IRA).

63 milliarder dollar vil investeres i fornybar energi, elbil-produksjon og andre grønne teknologier i disse syv statene. Ifølge en analyse Atlas Public Policy har gjort for The Guardian vil mer enn 50 000 arbeidsplasser i industrien bli skapt som følge av disse investeringene. På nasjonalt nivå står ren energi ifølge The Guardian nå for mer enn halvparten av veksten i private investeringer.

Om den grønne investeringsbølgen vil hjelpe Harris til seier i vippestatene, er imidlertid en annen sak, selv om Donald Trump har sagt han vil avvikle denne politikken.

Avtroppende president Joe Biden holdt en klimatale på en konferanse på sidelinjen av FNs høynivåmøter i New York denne uken. Der viste han til innsatsen som er vist for å få USA på rett klimakurs under hans periode: «We did it!», erklærte han, ifølge Politico.

Biden anklaget Donald Trump for å la verden ville gå baklengs: «Hans klimafornektelse overlater våre fremtidige generasjoner til en farligere verden», sa Biden.

Ifølge Politico senket Biden stemmeleiet og hvisket, som om han ville fortelle tilhørerne en hemmelighet; forresten, vindmøller forårsaker ikke kreft …

Forsker-advarsel mot blått hydrogen i Storbritannia

En rekke klimaforskere fra Storbritannia og USA advarer nå den britiske regjeringen om å satse på blått hydrogen og gasskraft med karbonfangst og -lagring (CCS). I etbrev til energiminister Ed Milliband ber de om at han trykker på pauseknappen når det gjelder planer om blått hydrogen og CCS, inntil «alle relevante fakta knyttet til livsløpsutslipp og sikkerheten ved disse teknologiene har vært skikkelig vurdert».

The Guardian har mer.

Forskerne mener blått hydrogen og gasskraft med karbonfangst vil låse Storbritannia inn i produksjon av fossil energi for generasjoner fremover. Videre skriver at en slik satsing vil gi store utslipp i produksjon, transport og prosessering fra amerikansk LNG.

Britene har under skiftende regjeringer satset ganske mye på karbonfangst og -lagring. Equinor har for eksempel et blått hydrogen-prosjekt i Teesside. Tanken var at det skulle tas en investeringsbeslutning i år, men dette er skjøvet til 2027.

Sol + batterier = sant i Australia

Australia har i mange år ligget langt fremme i løypen når det gjelder solenergi på hustak. Over 3,7 millioner husholdninger og småbedrifter i landet har nå installert solceller på taket. Det selges nå omkring 15 000 batteripakker i måneden, slik at folk kan utnytte solenergien også på kvelds- og nattestid.

Det er nå nesten 25 GW solenergi installert på australske hustak, ifølge tallene Rooftop Solar and Storage Report, som er omtalt hos Reneweconomy.

Solenergien skyver ut kull- og gasskraft fra markedet, men Australia er samtidig det markedet i verden der kraftprisene svinger mest, ifølge en rapport Rystad Energy ga ut i 2023. Årsaken til de store prissvingningene er ifølge Rystad at ekstremvær som veldig sterk vind eller skogbranner slår ut kullkraftproduksjon og ødelegger kraftledninger, i tillegg til effekten fra solenergien som driver prisene nedover mot null når forholdene er gode.

Kollaps i salg av varmepumper i EU

Salget av varmepumper i EU går svært tregt, ifølge Euractiv. Mens europeiske produsenter av varmepumper i 2022 solgte 3 millioner enheter, ligger salget i år an til å ende på færre enn 1,5 millioner. Med et slikt volum er salget tilbake på 2019-nivå.

• Dette er ikke bra i det hele tatt, sier Paul Kenny, som er ny direktør i den europeiske bransjeorganisasjonen for varmepumper, EHPA.

Han forklarer nedgangen med mangel på kompetente installatører, at strømprisene er for høye i forhold til gassprisen, og høye «up-front» investeringskostnader for kundene.

Å ta i bruk varmepumper basert på fornybar strøm til erstatning for gass og olje er en nøkkel for å få ned klimagassutslippene knyttet til oppvarming. Ifølge Kenny, som tidligere var rådgiver for den irske energiministeren, trengs det politikk som er tilpasset lokale forhold i hvert enkelt EU-land for å få opp salget.

Kinas grønne skifte – hva skjer egentlig?

Energi og Klima er ofte innom tall og trender fra Kina, enten det gjelder nedgang i oljeforbruk, den voldsomme veksten i vind- og solenergi – eller kullkraftens standhaftighet.

Denne uken anbefaler vi å lese «The big read» i Financial Times der svært mange aspekter knyttet til Kinas energiomstilling beskrives. Dette er analytisk journalistikk på sitt aller beste, der kompetente kilder gir sine vurderinger i lys av data og fakta.

Et hovedpoeng er følgende: Kina ønsker å bli mer uavhengig av import av energi fra andre land. Samtidig øker landets makt over andre land fordi kineserne produserer så mye av teknologien det grønne skiftet er avhengig av.

Et annet viktig poeng i FT-artikkelen er at markedsreformer er nødvendige for å vippe kullet av pinnen internt i Kina. Mer smidige og fleksible systemer må til for å utnytte de voldsomme investeringene som gjøres i sol- og vindenergi, for slik å få ned både kostnader og utslipp.