I mai i år publiserte forskere ved NASA en artikkel i Nature Geoscience som viser Grønlands topografi uten is. Det som kommer fram, er at deler av det man trodde var innland på Grønland, er områder under havnivå. Uten is vil Grønland derfor mer se ut som en ring av fjell, med dype fjorder som strekker seg fra kysten og innover i landet, ikke så ulikt Norge.

– Mens man tidligere trodde mye av innlandsisen var landfast og ikke i kontakt med havet, ser vi nå at isen er mer sårbar enn man tidligere har regnet med. Siden mer av iskappen er i kontakt med havet, er den mer utsatt for smelting, sier Kerim Nisancioglu, forsker ved UiB og Bjerknessenteret.

Overflatesmelting


I den første delrapporten av FNs klimapanels femte hovedrapport har man undersøkt potensialet for nedsmelting av Grønland, hvor mye vann man forventer isen vil tilføre havene, og hvilke mekanismer som er viktige for nedsmeltingen. Siden den kom ut i fjor har forskerne arbeidet videre.

– Spesielt når det gjelder hvordan isen på Grønland smelter, har vi kommet lengre. Vi ser for eksempel at smeltevannet fra overflaten av Grønlandsisen er viktigere for tap av is enn temperaturene i fjordene, sier Nisancioglu. 



Forklaringen er at smeltevann fra overflaten finner veien ned til bunnen av isen og flyter ut mot fjordene. Når smeltevannet kommer ut i fjorden under isen, fører dette til at varmt fjordvann trekkes inn og smelter brefronten ytterligere. Dette forsterker igjen prosessen med kalving og gjør igjen at tapet av is i fjordene forsterkes.

Havnivå med nye øyne

Den nye topografien over Grønland med dype fjorder og store deler under havnivå gjør at forskerne må på nytt se på hvordan dette vil påvirke havnivåstigning.

– Spesielt viktig blir det å finne temperaturgrensen med tanke på global oppvarming som vil gi en nedsmelting av Grønlandsisen. Det ser ut til at vi kan risikere å miste Grønlandsisen også innenfor togradersmålet. Men dette vil ta lang tid, sier Kerim Nisancioglu.