Olje- og energidepartementet la 11. juni frem grunnlaget for utlysningen av de første havvindområdene i norske farvann. I et forslag til såkalt veileder og i den nye energimeldingen blir hovedtrekkene i rammevilkårene beskrevet. Blant disse er:

Stor grad av frihet

Energi og Klima har bedt Søren Lassen sammenligne de norske rammevilkårene med det som er kjent fra europeiske land med etablerte havvindmarkeder. Lassen er leder for global havvind-research i konsulentselskapet Wood Mackenzie.

– En ting som peker seg ut, er den store graden av frihet utbyggerne gis i Norge. Den tydeligste kontrasten er til de kontinentale europeiske markedene Danmark, Nederland og Tyskland, hvor sentraliserte anbudssystemer brukes. Under disse systemene spiller myndighetene en mer aktiv rolle ved at de både velger ut produksjonsområde, utarbeider detaljplaner og i noen tilfeller har ansvaret for nettforbindelsen, sier Lassen.

– Hva er fordeler og ulemper med disse ulike tilnærmingene?

– En aktiv rolle for myndighetene bidrar til å redusere risikoen i prosjektene og gir myndighetene mer kontroll. Særlig i en tidligere fase har dette vært viktig for å få ned kostnadene i havvind, og fremover vil det hjelpe myndighetene til å legge til rette for og styre innovasjon, slik vi for eksempel så i den siste nederlandske anbudsrunden.

– På den annen side setter dette begrensninger på utviklerne, og noen av dem sier at de foretrekker å ha mer frihet til for eksempel å utvikle nettforbindelsen og ta en større rolle i prosjektene, sier Lassen.