Klimameldingen: Forslagene det er flertall for
Stortingets energi- og miljøkomite avga sin innstilling uten flertall for et nytt klimamål for 2035. Men 11 forslag er det flertall for – se oversikten her.
Miljøbevegelsens ledere serverte kaffe til politikere i energi- og miljøkomiteen utenfor Stortinget 3. juni. Fra komiteen stilte Mani Hussaini (Ap, saksordfører), Jan Tore Sanner (H), Lars Haltbrekken (SV), Arild Hermstad (MDG), Sofie Marhaug (R) og Ola Elvestuen (V). Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Energi- og miljøkomiteen behandlet 3. juni både regjeringens klimamelding og forslaget om klimamål for 2035.
Regjeringens forslag om at klimamålet for 2035 skal være minst 70-75 prosent utslippskutt sammenlignet med nivået i 1990, fikk bare støtte fra Arbeiderpartiet og Høyre i Stortingets energi- og miljøkomite. Dermed mangler forslaget én stemme for å få flertall.
Avstemningen i Stortinget er berammet til tirsdag 10. juni.
Skiftende flertall for disse forslagene
Den lange innstillingen fra komiteen om regjeringens klimamelding inneholder i alt 167 mindretallsforslag, som det står ulike konstellasjoner av partier eller enkeltpartier bak.
Men komiteen leverte også 11 tilrådinger som det var flertall for, med temaer som spenner fra hurtigbåter til biogass, fra samarbeidet med EU til klimafinansiering i utviklingsland.
Minst 85 representanter må til for å danne flertall. Kristelig Folkeparti er det eneste partiet som står bak alle flertallsforslagene. Fremskrittspartiet er kun med på ett forslag, om arbeid mot forsøpling.
EU-samarbeidet
«Stortinget ber regjeringen følge opp videreføring av klimasamarbeidet med EU etter 2030, og arbeide for at EUs skogpolitikk fra 2030 tar høyde for utfordringene særlig skogrike land, som Norge, står i.»
Flertall: Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti (116 representanter).
Klima- og energimelding
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i løpet neste stortingsperiode med en felles klima- og energimelding. Stortingsmeldingen skal legges frem i første halvdel av fireårsperioden, og redegjøre for status på Norges klimamål og fremheve nødvendige prioriteringer i klima- og energipolitikken.»
Flertall: Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti (119 representanter).
Klimafinansiering
«Stortinget ber regjeringen sette et nytt mål om klimafinansiering, og følge det opp gjennom blant annet Norfund og klimainvesteringsfondet.»
Flertall: Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti (116 representanter).
Klimainvesteringsfondet
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for opptrapping av Klimainvesteringsfondet fra 2026 til 2030 med sikte på en gradvis oppskalering av overføringene til fondet, som del av Norges bidrag til oppnåelse av målet fra klimatoppmøtet i Baku om tredobling av internasjonal klimafinansiering.»
Flertall: Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti (99 representanter).
Industrivekstavtaler
«Stortinget ber regjeringen vurdere modeller for «industrivekstavtaler» der industri, kraftprodusenter, kommune, fylkeskommunen og stat går sammen om å legge til rette for videre industriutvikling i kommuner som bidrar til å utvikle nye kraftprosjekter i årene som kommer.»
Flertall: Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti (131 representanter).
Skog og karbonlagring
«Stortinget ber regjeringen raskt avklare hva slags tiltak som vil gi uttelling som addisjonelle opptak i skog, samordnet med eventuelle karbonkreditter fra skog, og lage en handlingsplan og mål for økt karbonlagring i skog frem mot 2100.»
Flertall: Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti (87 representanter).
Hurtigbåter
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at utvikling mot nullutslipps hurtigbåter fortsetter. Dette kan innebære at lavutslipps hurtigbåter også får nødvendig støtte på vei mot en løsning med nullutslipp og ordninger som premierer lavest mulig CO -avtrykk.»
Flertall: Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti (119 representanter).
Biogass
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvilke forutsetninger Norge har for en økt nasjonal biogassproduksjon, forventet nasjonal etterspørsel, identifisere barrierer, og lage en plan for økt bruk av biogass spesielt innen transportsektoren og for BioCCS for å realisere Norges klimamål.»
Flertall: Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti (147 representanter).
Spillvarme
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan man kan stille krav til gjenbruk av spillvarme fra industri, avfallsforbrenning, datasentre og hydrogenproduksjon der det ligger til rette for dette.»
Flertall: Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti (126 representanter).
Forsøpling
«Stortinget ber regjeringen forsterke arbeidet mot forsøpling på land og i havet.»
Flertall: Hele komiteen.
Overskuddsmasser
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for å gjenbruke overskuddsmasser, blant annet ved etablering av digitale markedsplasser for overskuddsmasser, og beregne klimaeffekten av slike tiltak.»
Flertall: Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti (99 representanter).