Investorgruppe maner EU til å ikke stemple gassen som "grønn"

Investorgruppe maner EU til å ikke stemple gassen som «grønn»

Gassen må ekskluderes fra EUs taksonomi, mener 370 institusjonelle investorer. Og: analyse av klimarisiko blir viktigere også i kraftsektoren. Canadas banktilsyn mener bankene trenger større kapitalbuffer for klimarisiko. Banker tjente mer på gebyrer for grønn gjeld enn på fossil finansiering i 2021.

EUs gass-politikk er av stor betydning for Norge, Norge er den nest største leverandøren av gass til EU-landene, etter Russland. Her fra Equinor på Fornebu. (Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB.)

Energi og Klimas nyhetsbrev #Klimaogfinans handler om klimarisiko og den grønne bølgen i finansmarkedene.

Er norsk vannkraft taksonomi-kompatibel?

Stortinget vedtok før jul Lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer. Det siste kalles også taksonomien, og innebærer at økonomisk aktivitet skal klassifiseres slik at for eksempel investorer og långivere vet om en eiendel i praksis er miljømessig bærekraftig eller ikke. I 2022 vil mange norske bedrifter bli vurdert etter taksonomien. I denne artikkelen ser kollega Lars-Henrik Paarup Michelsen på hva dette innebærer for en svært viktig norsk næring: kraftsektoren. Du kan lese den her.

#Klimarisiko i kraftsektoren: Strammere klimapolitikk endrer kraftmarkedet

Klimarisikoanalyse blir viktigere også i kraftsektoren. – Er det en ting vi har lært det siste året, så er det viktigheten av å forstå og analysere hele utfallsrommet. Lav kraftpris er lavere enn før, mens høy kraftpris er høyere. Spennet har rett og slett blitt større, sier Toril Christensen, seksjonssjef for analyse og forretningsstøtte i kraftselskapet Eviny Fornybar AS. I denne saken kan du lese et intervju med henne og flere som analyserer hvordan mer og strammere klimapolitikk og innfasing av stadig mer fornybar kraft kan påvirke pris og verdier i kraftsektoren. Du kan laste den ned her.

_______________________________________

Et utvalg nyheter og analyser:

Det skrives mye i norske og internasjonale medier om klimarisiko og den grønne bølgen i finans. Her er mine utvalgte saker fra de siste ukene.

Gass hører ikke hjemme i taksonomien!

Gass må ekskluderes fra taksonomien – EUs klassifiseringssystem for grønne investeringer. Det mener Institutional Investors Group on Climate Change (IIGCC) – en sammenslutning av 370 investorer. Til sammen representerer disse mer enn €50 billioner i forvaltningskapital – eller Assets Under Management (AUM). Formaningen kommer fram i et åpent brev – publisert 12. januar – og er stilet til EU-medlemsland og parlamentsmedlemmer. I et forslag som ble , går EU-kommisjonen inn for at gass og atomkraft skal merkes som bærekraftig, dog på .

Banktilsyn: Trenger høyere kapitalbuffer for klimarisiko

Bankene må bygge opp kapitalbuffere dette tiåret for å beskytte seg mot potensielt økende volatilitet fremover. Det mener lederen for Canadas banktilsyn, Peter Routledge. Mandag denne uken sa Routledge at han ønsker å øke mengden reservekapital som bankene trenger for å beskytte mot risikoen for klimaendringer: – Vi vil gjøre alt vi kan for å sikre at våre finansielle systemer tåler den økende forekomsten og alvorlighetsgraden av klimahendelser som vil skje i dette tiåret og det neste, heter det i et sitat fra banktilsynssjefen i Canadas National Observer. Mens stadig flere markedsaktører anerkjenner risikoen ved klimaendringer, har regulatoriske myndigheter fremdeles en jobb å gjøre, mener Routledge. Han maner også til å forberede seg på den økende risikoen knyttet til selve omstillingen av den globale økonomien til netto-nullutslipp.

Fysisk klimarisiko: En av fem kraftledninger globalt sterkt utsatt for klimaendringene

Finansiell klimarisiko kommer i mange former og fasonger. Bloomberg Green skrev nylig at omtrent én av fem kraftledninger globalt er sterkt utsatt for konsekvensene av den globale oppvarmingen – som stigende havnivåer, orkaner, skogbranner og stormer. Bare i USA er 700 000 kilometer med strømnett utsatt for fysiske klimafarer, det tilsvarer omtrent strekningen fra jordkloden til månen – og tilbake. De siste tre årene har ratingbyråer nedgradert minst ni energiselskaper på grunn av fysisk klimarisiko.

Bankene: Tjente mer på gebyrer for grønn gjeld enn på finansieringen av fossil energi

For første gang siden Paris-avtalen var på pass i 2015, tok bankene i 2021 inn mer på gebyrer for å arrangere grønne-relaterte obligasjonssalg og lån, enn de gjorde på å bistå fossile selskaper med å skaffe penger i gjeldsmarkedene. I alt fikk bankene inn 3,4 milliarder dollar på grønne gjeldsavtaler og 3,3 milliarder dollar fra arbeidet med olje-, gass- og kullselskaper, ifølge data samlet inn og analysert av Bloomberg. Mest interessant er utviklingen i forhold til året før. I 2020 var fordelingen 1,9 milliarder dollar for grønne selskaper og 3,7 milliarder dollar for fossile. Et spørsmål som stilles i artikkelen, er om bankene prioriterer det grønne ut fra genuin interesse for å hjelpe selskaper og myndigheter med overgangen til rene teknologier og energieffektivitet, eller om de rett og slett drar nytte av et marked der de for øyeblikket kan tjene store gebyrer på grunn av manglende åpenhet og atskillig grønnvasking.

Vil du vite mer om siste nytt om klima og energi i Europa?

Nyhetsbrevet EU-korrespondenten inneholder alle saker fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent Alf Ole Ask – det vil si nyheter og bakgrunnsstoff om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv.

I nyhetsbrevet Europas grønne skifte velger Energi og Klima-redaktør Olav Anders Øvrebø ut aktuelle nyheter og analyser om EUs og europeiske lands klima- og energipolitikk – med særlig søkelys på EUs grønne giv (Green Deal). Sendes ut en gang i måneden.