Beskrivelsene i Klimaprofil Hordaland bekrefter dessverre det mange frykter: Scenarioene fram mot år 2100 er av det våte slaget. Ikke bare skal det regne mer – det blir flere kraftigere regnskyll.

– Vann blir en utfordring, ingen tvil om det. Nedbørsmengdene i Hordaland vil øke med 15 prosent fram mot 2100 sammenlignet med dagens klima, sier forsker og meteorolog Stephanie Mayer i Uni Research Klima og Bjerknessenteret.

En mager trøst er det kanskje da at de intense nedbørsepisodene ikke ventes å øke like mye som på landsbasis, der en dobling er sannsynlig.

Klimakunnskap i arealplanlegging

Stephanie Mayer er sentral i samarbeidsorganet Norsk Klimaservicesenter, som har utarbeidet Klimaprofil Hordaland. Den ble overrakt til fylkespolitikerne 23. august.

I Hordaland er store deler av befolkningen konsentrert langs små og store elver og i skredutsatte områder. Derfor er det særlig viktig å planlegge godt og at klimakunnskapen blir en integrert del av arealplanleggingen, kommer det fram i pressemeldingen fra Norsk Klimaservicesenter.

– Bygninger og viktig infrastruktur må plasseres i tilstrekkelig avstand til flomfarlige bekker og elver. Bekker og vannveier bør holdes åpne – og ikke legges i rør – både med hensyn til flomavledning og vassdragsmiljø, sier Brigt Samdal, regionleder i NVE i pressemeldingen.

Klimaendringene i Hordaland særlig vil føre til behov for tilpasning med tanke på ekstremnedbør og økte problemer med overvann, havnivåstigning og stormflo, endringer i flomforhold og flomstørrelser – samt skred.

Havnivåstiging kan føre til stormflo og at bølger strekker seg lengre inn på land enn i dag.