Strømprisene i Norge har skutt i været. På visse tider av døgnet koster det nå flere kroner per kilowattime. Strømregningen til folk flest har aldri vært høyere enn akkurat nå, mens statens inntekter aldri har vært høyere. Kontrasten til 2020, da strømprisen lå på noen få øre, kunne ikke vært større.

Ikke én forklaring på de høye prisene

Hva skyldes de prisene vi nå ser i strømmarkedet? 

– For å forstå hva som skjer, må man begynne globalt og se på hva som skjer i gassmarkedet. I Asia har høy gassetterspørsel bidratt til at mye av gassen i verden, blant annet den amerikanske, nå sendes dit. Resultatet i Europa er reduserte gasslagre og rekordhøye gasspriser, som igjen gir utslag i strømprisen fordi det gjør gasskraft dyrere. Det hjelper heller ikke at Nord Stream 2, gassrørledningen som skal sende russisk gass til Tyskland, er forsinket, sier Lilleholt.

• Les ekspertintervju: En perfekt storm i gassmarkedet

– Nye klimamål i Europa, med tilhørende innstramminger i politikken, er en annen viktig forklaring. Et konkret resultat er høyere CO₂-priser. Nå koster det rundt 90 euro å slippe ut et tonn CO₂, mot 25 euro på samme tid i fjor. Dette gjør fossil kraftproduksjon mye dyrere. I perioder gir dette store utslag også i Norge fordi vi er en del av det samme markedet.

– Den siste forklaringen på de høyere strømprisene handler om vær – og da særlig nedbør. Sommeren og høsten var i år unormalt tørr, og dette har gitt mindre vann i magasinene. I oktober fikk vi derimot mye mer nedbør enn normalt, men på grunn av kulden har tilsiget av vann stoppet opp flere steder på grunn av frost.

– I sum har dette gitt de høyeste strømprisene i de 25 årene jeg har jobbet i denne bransjen.

Må venne oss til større prissvingninger

At gasspris, CO₂-pris og nedbør er viktig for strømprisen er jo ikke noe nytt. Burde vi vært forberedt på at den situasjonen vi er oppi nå – med ekstremt høye priser – kunne skje?

– Det er lett å komme i etterkant å si at man burde vært mer forberedt. Men det nye nå er at utviklingen av gass- og kvotepris har gått langt utenpå det historiske utfallsrommet. Når man i tillegg får tørrår som i fjor, så får vi de prishoppene vi har sett nå.

Er strømmarkedet ved inngangen til 2022 den nye normalen?

– De høye prisene vi nå ser, blir ikke normalpriser. Fra 2023 og utover så forventer vi at markedsprisen på strøm vil ligge på snittet vi har hatt de siste ti årene.

– Men vi må belage oss på at markedet blir enda mer volatilt – sesongmessig og mellom dager og timer. Akkurat slik klimaendringene vil gi hyppigere ekstremværhendelser, må vi i klimaomstillingens tid venne oss til hyppigere episoder med ekstreme strømpriser.

Kan du forklare det nærmere?

– I Europa skal kullkraft nå fases ut, i mange land også kjernekraft. Samtidig som denne produksjonen stenges ned, øker forbruket av strøm som følge av elektrifisering og nyetablering av kraftkrevende industri. Fordi det ikke bygges ut fornybar kraft i raskt nok tempo til å dekke dette gapet, bidrar det til at gasskraft, som må betale en stadig høyere CO₂-pris, fremdeles blir viktig for forsyningssikkerheten. Når vinden ikke blåser, eller solen ikke skinner, må vi bruke mer av den dyre gasskraften. Og da spretter prisene opp.

Risiko også for kraftselskapene

Hvordan bør vi forholde oss til et marked der prisene varierer så mye?

– Til alle tider har det offisielle rådet til forbrukerne vært at spotpris er det beste og billigste valget. Men kanskje bør flere gå over til fastpris – som gir vern mot kraftige svingninger. Til sommeren når prisene sannsynligvis har gått ned, forventer jeg at man kan binde strømprisen til 50 øre per kilowattime. Det er et prisnivå de fleste bør ha råd til.

Er høye kraftpriser bare positivt for selskapene?

– De svingningene vi har nå, er ikke heldig over tid. Det kan også gå utover folks tillit til selskapene. Det kan utgjøre en betydelig omdømmerisiko.

– I tillegg representerer de store svingningene en betydelig finansiell risiko. Kraftprodusentene er avhengig av prissikring, men på hvilke prisnivå skal man sikre seg når variasjonene er så store? Det blir ikke bedre av at grunnrenteskatten er koplet til spotpris. Et selskap som på grunn av lave priser i 2020 sikret strømprisen på 30 øre, vil i 2021 betale grunnrente som beregnes ut fra en markedspris som er mange ganger høyere.

Søker seg vekk fra spotmarkedet

Torill Christensen er seksjonssjef for analyse og forretningsstøtte i kraftselskapet Eviny Fornybar AS (tidl. BKK, red.anm.). Hun er enig i at kraftmarkedet er i endring – at vi må bli vant til langt mer varierende strømpriser enn det vi historisk har sett. Hun mener kraftsystemets væravhengighet spiller særlig inn. 

– Væravhengigheten kommer til å bli enda mer fremtredende jo mer fornybar energi vi får inn i den miksen. Vi er godt kjent med betydningen som nedbør har for vannkraften i Norge, men markedet blir også mer og mer sol- og vindstyrt. Når det blåser i Danmark og Sverige, så dras prisen for vannkraften ned. Når det ikke blåser, blir man mer avhengig av fossil kraft fra Europa. Da går prisene opp fordi denne kraften er dyrere å produsere, sier Christensen. 

Tror du vi oftere vil se like store svingninger i pris som vi har sett det siste året? 

– Det er nå mange ulike forhold som drar i «feil retning», blant annet galopperende gasspriser. Men vi skal ikke se bort fra at dette kan skje igjen. Et skrekkscenario kan for eksempel være at vi får to tørrår etter hverandre. Man kommer gjennom ett, men to vil bli veldig dyrt. 

Hvordan påvirkes kraftprodusenter av større svingninger i strømpris?

– Kraftprodusentene kan komme til å flytte mer av verdiene sine fra spot til systemtjenester og balansemarkeder – dette fordi det gir muligheter for merverdi for kraften utover spotpris i et marked hvor volatiliteten forventes å øke. Vi har en situasjon i dag med store områdeprisforskjeller hvor systemprisen som referansepris for finansiell handel blir utfordret. Så akkurat nå opplever nok produsenter generelt en uro for markedsutviklingen fremover.

– Så blir klimarisikoanalyse viktig. Og er det en ting vi har lært det siste året, så er det viktigheten av å forstå og analysere hele utfallsrommet. Lav kraftpris er lavere enn før, mens høy kraftpris er høyere. Spennet har rett og slett blitt større.