Norges største datasentere er eid fra skatteparadis: – Et sikkerhetsspørsmål
Rødt slår alarm om datasentre eid gjennom skatteparadiser og mener det byr på sikkerhetsutfordringer.
Bjørnar Moxnes (R) mener Skatteetaten bør komme på banen å undersøke selskapene med skatteparadiser i eierkjeden nærmere. (Foto: Ole Berg-Rusten / NTB)
Forrige uke publiserte Energi og Klima en kartlegging av eierskapet til samtlige kommersielle datasenteroperatører i Norge. Den viste at flere har skatteparadiser i eierkjeden – særlig de største operatørene.
Rødts Bjørnar Moxnes mener nå Skatteetaten bør undersøke selskapene nærmere. Han mener eierstrukturene også reiser spørsmål om sikkerhet og bør få betydning når datasentre tildeles strøm.
– I dag spør ingen hvem som eier et datasenter eller vurderer samfunnsnytten før det får strøm. Et datasenterselskap eid gjennom et skatteparadis står i samme kø som en norsk industribedrift, og på like vilkår.
Vil ha Skatteetaten på banen
Kartleggingen av selskaper med tilgjengelige årsregnskaper for 2025 viste også at de som er eid gjennom et skatteparadis, hadde en samlet gjeld til konsernselskaper og nærstående på 10,7 milliarder kroner og renteutgifter på minst 1,1 milliarder kroner.
Man kan ikke utelukke at dette er penger som forsvinner ut av landet.
Ifølge Moxnes er dette noe man bør ta på alvor.
– Dette ser ut som et skatteparadisopplegg. Selskapet i Norge låner av sitt eget konsern. Renta trekkes fra her. Inntekten havner i et land med lav eller ingen skatt. Gjeld til eget konsern og gjeld utenfor balansen har én ting felles. Det blir vanskelig å se hvem som bærer risikoen, og hvor pengene går, sier Moxnes.
Moxnes mener Skatteetaten bør få i oppdrag å kartlegge hvor rentene ender.
– Kildeskatten på renter treffer i dag bare mottakere som skattlegges svært lavt. Skatteavtaler og unntak for selskaper i EØS kan redusere den eller fjerne den helt. Da står døra åpen.
Blant skatteparadiset som hyppigst dukker opp i Energi og Klimas kartlegging er Luxemburg, som gjennom EU er en del av EØS.
Digitaliseringsminister Torgeir Michalsen (Ap) sier at regjeringen de siste årene innført flere viktige reguleringer og viser til registreringsplikt, krav om forsvarlig sikkerhet og myndighetstilsyn, og at selskapene skal ha oppdatert kundeinformasjon tilgjengelig.
– I år har vi i tillegg skjerpet kravene til blant annet kundeinformasjon og utlevering av opplysninger til myndighetene. Disse kravene bidrar til å gi myndighetene bedre oversikt. Samtidig er datasentre som driver virksomhet i Norge underlagt norsk lov, men eierskap, selskapsstrukturer og hvilken jurisdiksjon virksomheten er knyttet til, kan likevel ha betydning, sier han.
Digitaliseringsminister Torgeir Michalsen (Ap) sier at regjeringen de siste årene innført flere viktige datasenterreguleringer. (Foto: Cornelius Poppe / NTB)
Bør tåle samme innsyn som andre
Lederen for bransjeorganisasjonen Norsk Datasenterindustri, Reynir Jóhanneson, understreker at forbindelser til skatteparadiser ikke i seg selv betyr at et selskap driver med overskuddsflytting eller skatteunngåelse.
Han er samtidig positiv til mer åpenhet.
– Mer åpenhet om reelle eiere, selskapsstrukturer og hvor overskudd skattlegges er bra. Dersom dagens krav ikke gir tilstrekkelig innsyn, bør forbedringer vurderes på tvers av næringer. Datasenternæringen må tåle samme innsyn som andre.
Vil ha pause
Rødt og SV har ved flere anledninger tatt til orde for en midlertidig stopp i utbyggingen av datasentre. Før den kan oppheves må en konsesjon på plass.
Like før trontaledebatten mandag la de to partiene frem hvert sitt forslag om å sette byggingen på pause.
Reynir Jóhannesen er positiv til mer åpenhet i datasenterbransjen. (Foto: Kilian Munch)
Jóhanneson mener et slikt forslag ikke har noe for seg. Ifølge han vil det ramme distriktene.
– De første som rammes er norske bedrifter og fagarbeidere, altså entreprenørene, elektrikerne, rørleggerne og maskinførerne. Det er distrikts-Norge Rødt og SV utarmer med disse forslagene. For en entreprenør med svak ordrebok er en politisk pause et tapt oppdrag, sier han og legger til:
– Forslaget har åpenbare negative konsekvenser, men jeg regner med at SV og Rødt har tenkt nøye gjennom akkurat det.
Høyre venter på Arbeiderpartiet
Også Høyre mener dagens manglende regulering av datasentre er «uholdbar» og har fremmet flere forslag i Stortinget. De vil blant annet utrede en konsesjonsordning for all større energiforbruk.
– Det haster å komme i gang med dette arbeidet. Vi må finne løsninger som unngår å fortrenge eksisterende industri og små og mellomstore bedrifter, og som demper presset på strømpriser og natur, skriver stortingspolitiker Aleksander Stokkebø (H) i en e-post til Energi og Klima.
Han skrive videre at det er på høy tid at Arbeiderpartiet våkner fra sin digitale dvale og blir med på å regulere veksten.
Digitaliseringsminister Torgeir Michalsen (Ap) forteller at regjeringen nå jobber i to spor når det gjelder datasentere i Norge.
– Vi vurderer nå grep som kan tas på kort sikt, samtidig som vi utformer en mer langsiktig politikk for datasenternæringen. Vi har varslet en stortingsmelding om digital suverenitet og verdiskaping. Målet er å styre utviklingen tydeligere mot datasentre som gir Norge mer igjen i form av verdiskaping, styrket beredskap og større digitalt handlingsrom.
For ordens skyld: Oskar Haltbrekken Tveitdal er sønnen til Lars Haltbrekken. Lars Haltbrekken er nestleder i SV, som er omtalt i denne saken. Oskar Haltbrekken Tveitdal har ikke vært i kontakt med hverken Lars Haltbrekken eller partiet SV i forbindelse med arbeidet med saken.
