En krise er en ypperlig anledning til forandring til det bedre. Det hevdes i hvert fall fra høyt politisk hold.

«This crisis has provided us with the opportunity to do what we could not do before», sa Barack Obamas påtroppende stabssjef, Rahm Emanuel, under finanskrisen i 2008.

Boris Johnson understreket et utall ganger at Storbritannia hadde gode muligheter til å «build back better» under pandemien.

Eller som et av de mange munnhell som høyst usikkert tilskrives Churchill skal ha det til: «never waste a good crisis». Ting er visst aldri så vondt at det ikke er godt for noe, altså.

Har kriser noe for seg når det gjelder å få fart på storstilt omstilling?

– Nei, ikke helt. I hvert fall om vi tenker på klimaomstilling, sier CICERO-forsker Håkon Sælen.

Sammen med forskerkollegaer har han ferdigstilt en studie som tar for seg statlige krisepakker i 40 større økonomier under finanskrisen og koronapandemien. Forskerne har analysert hvor grønne disse krisepakkene er.

Gjør som før

Hovedfunnet er som følger: Land bruker ikke kriser til å gjøre økonomien grønnere. De gjør heller det samme som før, i litt større skala.

– Nøkkelordet er stiavhengighet, sier Sælen.

Landene i studien gikk med andre ord for prosjekter som allerede var gryteklare da de skulle stimulere økonomien. De dristet seg ikke frempå med å etablere nye, grønne prosjekter.

Det resultatet var ikke helt som forventet, ifølge Sælen.

 – Investeringene i grønne tiltak har vært eksponentiell de siste årene. Selv om mye av dette kommer fra private aktører, trodde vi at verdens stater ville være mer klar til å skalere opp under pandemien. Der tok vi feil.

Nedgang i fossile investeringer

Under finanskrisen i 2008 var totalt 10 prosent av krisepakkene innrettet mot grønne prosjekter. 10 prosent var også innrettet mot fossile prosjekter.

Under pandemien i 2020 gjorde de grønne investeringene et lite dupp da 8,5 prosent av krisepakkene var innrettet mot grønne prosjekter. Men bare 3 prosent var innrettet mot fossile prosjekter.

– Krisepakkene ble samlet sett mer klimavennlige under pandemien, men da som følge av at fossile investeringer gikk betraktelig ned.

Så hvorfor endte man på færre fossile prosjekter under pandemien?

Sælen er ikke helt sikker.

– Vi ser jo at markedet er i endring. Det har rett og slett blitt mindre interessant å investere i fossile prosjekter. Da er det kanskje ikke så rart at vi ser en nedgang her fra finanskrisen til pandemien.

Men som Sælen understreker, en finanskrise og pandemi er temmelig forskjellige kriser. Det finnes derfor en annen mulighet.

– Under pandemien måtte en stor del av pakkene gå til helseinstitusjoner og den nedstengte servicenæringen. Med det blir det mindre til overs til andre prosjekter.

Oljelobbyen har liten effekt

Studien har også sett på hvilke faktorer som eventuelt kan ha bidratt til investeringer i den ene eller andre retningen. Og her fant forskerne noe interessant.

– I den grad man investerte grønt, var fossilproduserende land ikke systematisk mindre villige til å investere i grønne prosjekter.

– Så er oljelobbyen en flopp?

– Vel, vi har jo mange land i denne studien, så da får du mye støy i resultatene. Og så er det også vanskelig å operasjonalisere et nøyaktig mål for en sterk fossilindustri. Men vi finner altså ingen signifikant effekt på at en sterk fossilindustri, slik vi har definert den i studien, skal ha bidratt til å dra investeringene i en mer fossil retning.

Men ingen regel uten unntak. Norge er ifølge Sælen et godt eksempel på det motsatte.

I studien kommer det frem at Norge hadde lavere netto grønne investeringer under koronakrisen, enn under finanskrisen.

Under pandemien innvilget den norske regjeringen store skattelettelser til oljenæringen. Den er estimert å ha ført til tapte skatteinntekter på 68 milliarder kroner, noe som har ført til kritikk fra flere hold.

– Det var ikke akkurat manko på krisepakker og skatteletter til oljenæringen her hjemme under pandemien, sier Sælen.

Ha prosjekter klare

Nå hadde kanskje ikke Churchill, Boris Johnson og Obamas stabssjef utelukkende klimaomstilling i tankene når de fremhevet at kriser fint kunne anvendes til egen fordel. Studien viser at de to siste større krisene ble tapte muligheter for klimaomstilling.

– Skal det bli noe bedre ved en eventuell ny krise, gjelder det å ha prosjekter forholdsvis klare på forhånd. Embetsverket og utredninger av prosjekter må være satt i gang.