Da Stjørdal kommune skulle utvide Fosslia omsorgssenter med 76 plasser, ble det tidlig klart at både energiproduksjon, energieffektivitet, og fokus på klimafotavtrykk og miljøvennlige løsninger skulle prege prosjektet.

Dette er noen av nøkkeltallene for energiproduksjonen på Fosslia:

• Solcelleanlegget på taket består av 152 paneler med en estimert produksjon på 50 224 kWh per år. Planen er at strømmen i all hovedsak skal brukes i senteret, minimalt må ut
  på strømnettet.
• 16 varmebrønner er gravd ned til 300 meters dyp. Beregninger viser at brønnparken kombinert med varmepumpe kan levere drøyt 300 000 kWh.
• Men varmepumpen selv trenger et strømforbruk på rett under 100 000 kWh. Varmebehov ut over det varmepumpen klarer å forsyne, dekkes av en elektrokjel.

– Fosslia er for en stor del selvforsynt med kortreist energi. Hadde ikke kommunen tatt denne investeringen, ville omsorgssenteret måttet kjøpe inn store mengder energi hvert eneste år, sier Jan Torstein Ovidth. Han er prosjektleder for kommunale bygg i Enhet Bygg i Stjørdal kommune.

Merkostnader tjenes raskt inn

– Da vi planla investeringen i varmepumpen og brønnene, beregnet vi at det ville ta 11 år å tjene dette inn igjen. Med de kraftprisene vi har nå, vil vi trolig klare dette på nærmere fem år. For solcellepanelene regnet vi med en nedbetalingstid på om lag 15 år, men legger vi høstens strømpriser til grunn, vil vi trolig tjene inn dette på nærmere seks år, sier Ovidth.

Godt beslutningsgrunnlag

I 2020 fikk Stjørdal kommune 300 000 kroner i Klimasatsmidler fra Miljødirektoratet for å vurdere ulike klimatiltak ved utvidelsen av Fosslia omsorgssenter. For å skaffe seg ytterligere kunnskap investerte kommunen i en termisk responstest for å finne ut av hvor godt egnet fjellmassene under Fosslia var til en brønnpark. Resultatene fra testbrønnen viste god varmeledningsevne. Basert på dette kunne ingeniørene beregne hvor mange energibrønner det var hensiktsmessig å investere i.

– Ved at vi som administrasjon henter inn mye kunnskap, gjør vi det lettere for politikerne å bestemme seg. Mange av løsningene er ganske tekniske, derfor er det viktig å utstyre kommunepolitikerne med gode utredninger og et godt kunnskapsgrunnlag.

– Kommuneadministrasjoner må nok av og til også minne sine lokale politikere om hvilke klimamål og miljømål de har satt seg, og at disse ikke er av stor verdi om de ikke omsettes til praktiske vedtak, sier Ovidth.

– Det er viktig å ikke se seg blind på investeringskostnadene, som ofte kan være høyere for klimavennlige løsninger, investeringen må sees i sammenheng med driftskostnader. Da blir bildet ofte annerledes. Jo før i prosessen dette regnestykket kommer fram, jo bedre.

Fasadekledning og takvann

Stjørdal kommunestyre har tidligere vedtatt at kommunen skal kutte sine klimagassutslipp med 30 prosent innen 2030. Etter å ha vurdert mange muligheter endte prosjektledelsen på Fosslia opp med at det var mulig å nå målet i prosjektet ved å blant annet investere i såkalt lavkarbonbetong klasse A.

– I tillegg valgte vi en fasadekledning av gjennomimpregnert gran med en forventet levetid på 60 år. Trekledningen trenger verken å males, beises eller vedlikeholdes. Dessuten binder tre CO₂ og er mer klimavennlig enn flere andre alternativer, sier Ovidth.

– Og så har vi laget oss et opplegg for gjenbruk av takvann. Når det regner, føres vannet ned og ut til en tank som ligger nedgravd i sansehagen, derfra kan vannet føres videre ut til et selvvanningssystem. Slik kan hagen holder seg grønn med et redusert behov for å bruke energi. Skal vi komme i mål med å bruke mye mindre strøm her til lands, må vi kutte der vi kan, også der det kan virke smått, sier Ovidth.