CO₂-avgift på diesel og bensin, CO₂-avgift på sokkelen og salg av klimakvoter er de største klimarelaterte postene på statsbudsjettets inntektsside. Til sammen drar staten inn oppunder 30 milliarder kroner gjennom disse tre postene.

Staten bruker imidlertid mindre på klimatiltak enn den tar inn på avgifter og kvoter. Se oversikt over de største utgiftspostene nedenfor.

Inntektssiden: CO₂-avgiften økes – men bilister kompenseres

Den absolutt største inntektsposten er CO₂-avgiften på mineralske produkter, som ifølge budsjettforslaget vil utgjøre 18,5 milliarder kroner, omkring to milliarder mer enn i år.

I budsjettforslaget listes det opp kulepunkter som skal bidra til å redusere klimagassutslippene. Det første er følgende:

• «å øke avgiftene på utslipp under innsatsfordelingen med 16 prosent i 2025 i tråd med en lineær opptrapping av avgiften til 2 400 2025-kroner i 2030.»

Hvis dette ble gjennomført uten kompenserende tiltak ville det betydd at det ble dyrere å bruke oljeprodukter, som bensin og diesel. Skal det bli utslippskutt, må bruken av fossil energi som kjent ned.

Men økte CO₂-avgifter følges i Vedums opplegg med en reduksjon i andre avgifter. Veibruksavgiften på bensin og diesel senkes. Det gjør også flypassasjeravgiften. Disse operasjonene gjør at den tilsynelatende skjerpingen av klimapolitikken gjennom økte CO₂-avgifter langt på vei oppheves. Pumpeprisen på bensin- og diesel blir liggende på dagens nivå. Da får man heller ingen effekt gjennom reduserte utslipp.

«Det er beregnet at den foreslåtte reduksjonen i veibruksavgiften isolert sett kan gi en økning i utslipp på rundt 50 000 tonn CO₂-ekvivalenter. Det er stor usikkerhet i beregningen», heter det i budsjettforslaget.

Fossilbilister kompenseres også utover vekslingen av CO₂-avgift mot redusert veiavgift. Trafikkforsikringsavgiften reduseres for innehavere av diesel- og bensinbiler, men ikke for elbiler.

CO₂-avgift på sokkelen og kvoter

CO₂-avgiften fra utslipp i oljesektoren er neste år beregnet til å gi 8 milliarder kroner i inntekter. Dette er 200 millioner mer enn i år. Disse inntektene går inn på Oljefondet, og er således ikke noe som kan brukes på ordinært vis over budsjettet.

Salg av utslippskvoter innenfor det europeiske kvotesystemet er den tredje store inntektsposten, her regner regjeringen med å få inn drøyt 3 milliarder kroner. Den norske staten kan selge «sin» andel av de samlede kvotene innenfor EUs kvotesystem.

Utgiftssiden: Enova og Langskip

Finansieringen av Enovas ulike støtteordninger og CO₂-fangst gjennom Langskip utgjør de største klimarelaterte budsjettpostene innenlands.

Bevilgningene til Enova og Langskip er til sammen på drøye 10 milliarder kroner.

Bildet etter årets statsbudsjettforslag er derfor det samme som i en Menon-rapport som ble gjort på oppdrag fra Zero og NHO i vår. Staten drar inn mer på klimapolitikken enn den bruker.

• Les mer om budsjettmidler for klimatiltak utenfor Norges grenser.

CO₂-kompensasjon

Menon holdt en del indirekte kostnader knyttet til klimapolitikken unna sine beregninger. Den absolutt største posten i denne kategorien er ordningen med CO₂-kompensasjon for industrien, som i 2024-budsjettet ble anslått til 6,4 milliarder kroner. Ordningen er nå noe endret, med et tak på 7 milliarder kroner for 2025. Detaljene er på høring. 40 prosent av det som betales ut, skal gå til klima- og energitiltak. Ordningen er begrunnet i at norske strømpriser går opp på grunn av at CO₂-prisen i Europa slår inn i den norske strømprisen.

Staten har også store inntekter på grunn av CO₂-prisingen i det europeiske kvotemarkedet. Disse inntektene går ikke direkte inn på budsjettet, men avleires over tid i offentlige regnskaper fordi overskuddene i vannkraften blir høyere enn de ellers ville vært.