Tyskland får mye kritikk internasjonalt for å opprettholde importen av kull, olje og gass fra Russland. Også innad i landet er det svært omstridt at den tyske stat og næringslivet på denne måten er med på å finansiere Vladimir Putins angrepskrig mot Ukraina.

En rekke økonomer og energieksperter har tatt til orde for at Tyskland burde stoppe energiimporten. De økonomiske konsekvensene vil være store, men ikke så enorme som ledelsen i store industriselskaper har advart om, mener flere.

– Forsøker å skape panikk

– Uttalelsene som vi hører fra industrien og fagbevegelsen, kan ses som forsøk på å skape panikkstemning. Dette kommer ikke fra modeller, det er ikke vitenskapelig basert. Dette er tall som delvis blir funnet på, eller som kommer fra magefølelsen, sier professor Alexander Kriwoluzky, leder for avdelingen for makroøkonomi ved forskningsinstituttet DIW, til tv-programmet Monitor.

• Her kan du melde deg på Energi og Klimas nyhetsbrev

Monitors journalister har forsøkt å få innsyn i hvilke analyser regjeringen og næringslivstoppene har basert seg på, men ingen har kunnet legge frem noe konkret.

Regjeringen er i ferd med å gå tom for argumenter mot en energiembargo mot Russland, skriver kommentatoren Johannes Pennekamp i Frankfurter Allgemeine Zeitung. Han viser til en analyse fra Bundesbank: Den varsler en dyp resesjon ved en olje- og gassembargo, men ikke verre enn under koronakrisen. Dette øker presset mot regjeringen, skriver han.

– Jeg mener at forbundsrepublikken Tyskland vil være i stand til å holde ut en umiddelbar stopp i gassleveransene, med håndterbare økonomiske kostnader, sier energiekspert Georg Zachmann ved tankesmien Bruegel til ARD.

Zachmann advarer sterkt mot at Tyskland går med på Russlands krav om å betale for energi i rubler. Russland har stoppet gassleveransene til Polen og Bulgaria etter at landene ikke gikk med på dette betalingsopplegget, som nå diskuteres intenst på EU-nivå.

• Les EU-korrespondent Alf Ole Ask: Gass-striden: Slik vil Putin tvinge EU-selskaper til å låne ham penger

Topper listen over Putins kunder

En ny rapport fra tankesmien CREA viser at Tyskland har importert fossil energi for 9,1 milliarder euro fra Russland siden invasjonen begynte 24. februar, mest av alle land. Den klart største delen av dette har gått til å betale for gass levert i rørledninger.

Deretter følger Italia (6,9 milliarder euro) og Kina (6,7 milliarder euro). Totalt ble kull, olje og gass for 63 milliarder euro eksportert fra Russland i perioden. EU-land importerte 71 prosent av dette.

Reduserer avhengigheten

Det jobbes imidlertid intensivt både i den tyske regjeringen og næringslivet med å redusere avhengigheten. Onsdag fortalte økonomi- og klimaminister Robert Habeck (De Grønne) overraskende at Tyskland kan være uavhengig av russisk olje i løpet av få dager. Tidligere har det vært anslått at dette ville lykkes først ved utgangen av 2022.

• Les også: Slutt med fossil gass i Danmark i 2030

Gass er et mye større problem. Her vil regjeringen bygge opp ny infrastruktur for å erstatte rørgassen fra Russland med bl.a. LNG (flytende nedkjølt gass). Siden krigen startet har Tyskland redusert avhengigheten fra 55 til 35 prosent, ifølge Habeck. Tidligere har han sagt at tyskerne kan være uavhengig av russisk gass først i 2024. Kan det også gå fortere – kan man klare det i 2023?

– Det er selvfølgelig ikke realistisk. Men likevel må vi på en eller annen måte prøve på det urealistiske, sa Habeck.

En fersk meningsmåling viser at 54 prosent av tyskerne er for en skrittvis avvikling av importen av gass og olje fra Russland. 22 prosent er for en umiddelbar stopp, mens 19 prosent vil fortsette importen.

Industrien forbereder seg på gassmangel

Foreløpig statistikk for 2021 viser at Tyskland brukte 9928 milliarder kWh gass. Den største andelen med 36,9 prosent gikk til industrien (se figur). En betydelig mindre andel går til kraftproduksjon i gasskraftverk.

Innen industrien er det kjemisk industri som står for den største delen av gassforbruket med rundt 30 prosent. Deretter følger ulike typer metallindustri, skriver Handelsblatt.

Industriselskapene forbereder seg på at russisk gass kan utebli – for selv om Tyskland ikke selv vil stoppe importen, kan det ikke utelukkes at Russland gjør det.

I energisektoren jobbes det med å få mer gass fra Nederland og Norge samt LNG levert via terminaler som den i Rotterdam. De tyske gasslagrene er nå 33 prosent fulle.

Les også: – Tysk industri har gjort seg avhengig av russisk gass og forsømt forholdet til Norge

Kjemiselskaper forbereder seg med planer og scenarioer på redusert gasstilbud. Ifølge Handelsblatt sies det nå i bransjen at man kan klare en reduksjon på inntil 50 prosent ved interne tiltak som redusert produksjon ved enkelte anlegg.

Uroen er stor i metallindustrien, som ofte mangler umiddelbart tilgjengelige alternativer til gass i ulike prosesser.