Tyskland får mye kritikk internasjonalt for å opprettholde importen av kull, olje og gass fra Russland. Også innad i landet er det svært omstridt at den tyske stat og næringslivet på denne måten er med på å finansiere Vladimir Putins angrepskrig mot Ukraina.

En rekke økonomer og energieksperter har tatt til orde for at Tyskland burde stoppe energiimporten. De økonomiske konsekvensene vil være store, men ikke så enorme som ledelsen i store industriselskaper har advart om, mener flere.

– Forsøker å skape panikk

– Uttalelsene som vi hører fra industrien og fagbevegelsen, kan ses som forsøk på å skape panikkstemning. Dette kommer ikke fra modeller, det er ikke vitenskapelig basert. Dette er tall som delvis blir funnet på, eller som kommer fra magefølelsen, sier professor Alexander Kriwoluzky, leder for avdelingen for makroøkonomi ved forskningsinstituttet DIW, til tv-programmet Monitor.

Monitors journalister har forsøkt å få innsyn i hvilke analyser regjeringen og næringslivstoppene har basert seg på, men ingen har kunnet legge frem noe konkret.

Regjeringen er i ferd med å gå tom for argumenter mot en energiembargo mot Russland, skriver kommentatoren Johannes Pennekamp i Frankfurter Allgemeine Zeitung. Han viser til en analyse fra Bundesbank: Den varsler en dyp resesjon ved en olje- og gassembargo, men ikke verre enn under koronakrisen. Dette øker presset mot regjeringen, skriver han.

– Jeg mener at forbundsrepublikken Tyskland vil være i stand til å holde ut en umiddelbar stopp i gassleveransene, med håndterbare økonomiske kostnader, sier energiekspert Georg Zachmann ved tankesmien Bruegel til ARD.

Zachmann advarer sterkt mot at Tyskland går med på Russlands krav om å betale for energi i rubler. Russland har stoppet gassleveransene til Polen og Bulgaria etter at landene ikke gikk med på dette betalingsopplegget, som nå diskuteres intenst på EU-nivå.