Han var invitert til første arrangement i Norsk klimastiftelses tiende frokostsesong og stilte tidlig torsdag morgen på Grand Hotel i Oslo sentrum, bevæpnet med tall fra Oljedirektoratet og åtte års erfaring fra analyseselskapet Rystad Energy, hvor han er partner.

Husebye
skulle forsøke å beskrive verdier og konkurransekraft i norsk
petroleumsindustri. Det enkle svaret er at investeringsviljen i seg
selv er den beste indikator på hvordan norsk sokkel står seg i
konkurranse med alternative markeder.

Tallenes tale

– Det har de siste årene vært investert rundt 15 milliarder årlig i leting på norsk sokkel. Tallet ventes å øke fremover med oppgangen i antall brønner som skal bores. I 2019 ventes rundt 50 brønner, som er tilbake på nivåene vi så før oljeprisfallet.

Denne
omfattende aktiviteten indikerer, ifølge analytikeren, at norsk olje
og gass står seg godt i konkurranse med alternative prosjekter andre
steder i verden.

–
Leteaktiviteten viser at industrien regner ressurser på norsk sokkel
som konkurransedyktige. Aktiviteten er tilbake på nivå med det vi
hadde da oljeprisen var 100 dollar fatet.

Det
mener han er en enkel temperaturmåler for hvor industrien står.

Det
betyr selvsagt ikke at konkurransebildet internasjonalt ikke
interesserer bransjens aktører. Husebye viste til at norsk olje og
gass har møtt mye sterkere konkurranse de siste ti årene, ikke
minst fra skifer, som har stått for 75 prosent av produksjonsveksten
internasjonalt de siste fem årene.

Når
han vurderer konkurransekraften til den norske delen av denne globale
industrien, viser han blant annet til hvor mye det koster å drifte
de feltene på norsk sokkel som er i full produksjon.

–
Vi har veldig billige produserende felt i Norge.

Blant
annet bidrar god infrastruktur og relativt grunt vann til den gode
konkurransekraften i forhold til andre områder, ifølge Husebye.