Han var invitert til første arrangement i Norsk klimastiftelses tiende frokostsesong og stilte tidlig torsdag morgen på Grand Hotel i Oslo sentrum, bevæpnet med tall fra Oljedirektoratet og åtte års erfaring fra analyseselskapet Rystad Energy, hvor han er partner.

Husebye
skulle forsøke å beskrive verdier og konkurransekraft i norsk
petroleumsindustri. Det enkle svaret er at investeringsviljen i seg
selv er den beste indikator på hvordan norsk sokkel står seg i
konkurranse med alternative markeder.

Tallenes tale

– Det har de siste årene vært investert rundt 15 milliarder årlig i leting på norsk sokkel. Tallet ventes å øke fremover med oppgangen i antall brønner som skal bores. I 2019 ventes rundt 50 brønner, som er tilbake på nivåene vi så før oljeprisfallet.

Denne
omfattende aktiviteten indikerer, ifølge analytikeren, at norsk olje
og gass står seg godt i konkurranse med alternative prosjekter andre
steder i verden.

–
Leteaktiviteten viser at industrien regner ressurser på norsk sokkel
som konkurransedyktige. Aktiviteten er tilbake på nivå med det vi
hadde da oljeprisen var 100 dollar fatet.

Det
mener han er en enkel temperaturmåler for hvor industrien står.

Det
betyr selvsagt ikke at konkurransebildet internasjonalt ikke
interesserer bransjens aktører. Husebye viste til at norsk olje og
gass har møtt mye sterkere konkurranse de siste ti årene, ikke
minst fra skifer, som har stått for 75 prosent av produksjonsveksten
internasjonalt de siste fem årene.

Når
han vurderer konkurransekraften til den norske delen av denne globale
industrien, viser han blant annet til hvor mye det koster å drifte
de feltene på norsk sokkel som er i full produksjon.

–
Vi har veldig billige produserende felt i Norge.

Blant
annet bidrar god infrastruktur og relativt grunt vann til den gode
konkurransekraften i forhold til andre områder, ifølge Husebye.

3400 oppdagede milliarder

Hans
beskrivelse av verdiene som finnes i felt som ennå ikke produserer
baserer seg i stor grad på tall fra Oljedirektoratet – den
institusjonen i Norge med best bakgrunnskunnskap om den slags. OD
sitter blant annet på all seismikk-informasjon for norsk sokkel.

Dataene
derfra viser at 47 prosent av ressursene er produsert. 28 prosent er
funnet, men ikke hentet opp.

Omfanget
av ressurser som ennå ikke er oppdaget beregnes til 25 prosent av
samlede ressurser på sokkelen.

Ressursene
som er påvist beregner Rystad-partneren til en nåverdi på 3400
milliarder kroner, når en oljepris på 60 dollar pr. fat legges til
grunn. Husebye skyndte seg å legge til at beregningen selvsagt er
svært sensitiv for variasjoner i pris.

Han regner med at to-tredeler av de gjenværende verdieneligger i olje. Dette er fordi at oljen har større verdi og er lettere å bringe til markedet.

Vanskelige spådommer

Når
det gjelder de 25 prosentene som ikke er oppdaget, er anslaget
selvfølgelig veldig usikkert. OD regner likevel med at 2/3 av disse
ressursene finnes i Barentshavet og 5 prosent i Lofoten, Vesterålen
og Senja.

Andelen
gass i Barentshavet anslås til å være 30 prosent.

–
Husk at disse anslagene er usikre, særlig på grunn av geologien,
understreker Husebye igjen.

Det
medfører at vi ikke vet hvordan ressursene er samlet der nede i
fjellet under havet eller hvor mye olje og gass feltene vil vise seg
å inneholde. I tillegg gjør timingen for når ressursene når
markedet, gjeldende oljepris og valutakurser anslagene enda mer
usikre.

–
Det er et mylder av forbehold, sukker energianalytikeren.

Likevel
fikk de frammøtte, og de som valgte å følge frokosten via
internett, et verdianslag på totalt 1200 milliarder kroner for
uoppdaget olje og gass på norsk sokkel.

For
å sette det i perspektiv la Husebye til at markedsverdien av
pensjonsfondet pt. er på 8800 milliarder kroner.

Før
han satt seg leverte den NTNU-utdannede industriøkonomen en siste
fotnote: verdiberegningene over omfatter ikke leverandørindustrien,
som jo er en viktig innsatsfaktor.

–
For å få et bedre tall for samfunnsøkonomisk nytte, bør man også
ta med den.