Utslippsprisen står stille: Husholdninger betaler fortsatt mest
Prisen på klimagassutslipp i Norge forble nesten uendret fra 2022 til 2023, tross økte CO₂-avgifter, viser ny statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Prinsippet om at forurenser skal betale er grunnen til avgifter som CO₂-avgiften, fordi det er forurenser som skal dekke kostnadene av utslippene sine som påføres samfunnet. Men noen forurensere betaler vesentlig mer enn andre. Husholdninger betaler fortsatt mer for utslipp per enhet enn industri og næringer gjør, viser tall fra SSB. Årsaken er at mange husholdninger bruker energiprodukter som er høyt beskattet, først og fremst bensin og diesel. Foto: Erik Johansen / NTB
I et nytt notat har SSB sett nærmere på den effektive karbonprisen:
– Vi måler prisen av utslipp som summen av CO2-avgift og andre avgifter som påvirker utslipp. Ser man disse sammen, er utviklingen nærmest flat i 2023, sier Eivind Langdal, rådgiver ved nasjonalregnskapet i SSB.
Det skjer altså til tross for økte CO₂-avgifter. Det skyldes i stor grad reduksjoner i andre avgifter: Veibruksavgiften på bensin og autodiesel ble redusert i 2023, og grunnavgiften på mineralolje ble fjernet. Dette har dempet den totale effektive karbonprisen.
Gjennomsnittsprisen på utslipp for næringer og husholdninger var 1129 kroner per tonn CO₂ i 2023, en liten nedgang på 6 kroner fra året før. For næringene alene var det en liten økning til 990 kroner per tonn CO₂, opp fra 978 kroner i 2022.
Merk at utenriks sjøfart er holdt utenom, der er utslippsprisen null. Utenriks sjøfart skal forøvrig innlemmes i kvotesystemet de neste årene, noe som kan påvirke den fremtidige effektive karbonprisen for den sektoren.
Husholdninger betaler fortsatt mest
Husholdningene er de som fortsatt betaler den høyeste effektive karbonprisen, med 2 369 kroner per tonn CO₂ i 2023. Denne høye prisen drives av at husholdningene bruker energiprodukter som er høyt beskattet, spesielt bensin og autodiesel. Lettelsene som demper den totale effektive karbonprisen kommer nemlig bare utvalgte sektorer til gode.
Samtidig er det en nedgang i husholdningenes totale kostnader for energirelaterte utslipp fra i fjor, som antakelig kommer av økt elbilbruk. Altså: Prisen per enhet utslipp er fortsatt høy for husholdninger, og nesten den samme som i fjor. Men de totale kostnaden for husholdningene er lavere, fordi det er flere som kjører elbil enn før.
Industrien betalte til sammenlikning kun 264 kroner per tonn CO₂ i 2023, noe som er blant de laveste satsene. Dette til tross for at industrien hadde de nest høyeste energirelaterte utslippene med 9 millioner tonn CO₂. Den lave prisen reflekterer lave avgiftssatser på energiproduktene industrien bruker, primært kull, LPG og etan. I tillegg kommer fritak og unntak fra visse avgifter og kvoteplikt. Gratiskvoter settes til null i dette regnskapet, noe som trekker utslippsprisen ned.
– Samtidig får industrien også CO₂-kompensasjon. Det gir muligens en dobbel effekt som kan øke utslippene ytterligere, fordi kompensasjonen kan øke fossil produksjon, påpeker Langdal.
Bygg og anlegg opplevde en nedgang i effektive karbonkostnader, delvis på grunn av lavere utslipp, men også fordi grunnavgiften på mineralolje ble fjernet.
Olje og gass: Størst bidrag, men fortsatt lav pris per enhet
Olje- og gassbransjen hadde en betydelig økning i effektiv karbonpris, opp 159 kroner fra året før. Likevel betaler denne sektoren fortsatt mindre per enhet utslipp enn husholdningene og helse- og sosialtjenester.
Petroleumsnæringen hadde samtidig de høyeste totale kostnadene knyttet til utslipp i 2023, med 14,6 milliarder kroner. Økningen skyldes hovedsakelig en høyere pris per enhet utslipp, selv om utslippene faktisk falt i perioden.
Behov for en jevnere utslippsprising
Store forskjeller i effektiv karbonpris kan føre til skjevheter i hvordan ulike aktører bidrar til klimamålene og en ineffektiv klimapolitikk, ifølge samfunnsøkonomisk teori, forklarer Langdal.
– Den bør heller etter denne teorien være helt flat. Det skal ikke være noen som ligger over og under de andre, sier Langdal.
Hva er «effektiv karbonpris»?
SSB skriver: «Effektive karbonpriser er summen av eksplisitte og implisitte avgifter som legges på ulike energiprodukter (i kvotepliktig sektor brukes kvoteprisen). Eksplisitte avgifter er avgifter med et uttalt mål om å redusere utslipp, som CO2-avgiften. Implisitte avgifter er avgifter med andre mål enn å redusere utslipp, men som likevel påvirker utslipp. Et eksempel er veibruksavgiftene på bensin og autodiesel.»
I denne statistikken regnes dette ut ved å slå sammen summen av alle avgifter og kvoter knyttet til utslipp av klimagasser i forbindelse med energibruk, delt på antall enheter utslipp. Dette inkluderer både eksplisitte avgifter som CO₂-avgiften og implisitte avgifter som veibruksavgiften. I kvotepliktig sektor brukes kvoter som utslippspris.
Eivind Langdal, rådgiver ved nasjonalregnskapet i SSB, forklarer:
– Utslippsprisen er rett og slett prisen på utslipp på energiprodukter som bensin, diesel og tungolje. Derfor får vi forskjeller mellom næringene, fordi de bruker ulike energiprodukter. I tillegg kan næringer redusere sin utslippspris ved å forbruke andre typer energi.