Konsekvensene for havnivå, vær og natur kan bli store, sier professor og klimaforsker Eystein Jansen ved Bjerknessenteret for klimaforskning.

Eystein Jansen: – Det er først og fremst to ting som skjer: Luften blir varmere, og ismassene smelter fra undersiden, der de er i kontakt med hav som er blitt varmere.

Denne artikkelen finner du også i papirutgaven av 2°C-magasinet for 2019. Last ned PDF.

I Vest-Antarktis er det minusgrader året rundt, så der er det bare smeltingen fra undersiden som har betydning. På Grønland er det både overflatesmelting og smelting fra undersiden. Men det viser seg at smeltingen fra undersiden har vært viktigere, noe som kan ha blitt undervurdert i forskningen hittil.

2°C: – For å ta Grønland først – hva innebærer dette?

– Først og fremst at havet stiger raskere. Grønlandsisen er den viktigste enkeltkomponenten til havstigningen. Det betyr mer enn smelting av noen annen isbre og mer enn termisk ekspansjon – altså at vannets volum øker når det varmes opp.

Slik jeg ser det, har vi allerede fått et klima som ikke tillater at Grønlandsisen er så stor som den har vært i de siste hundreårene. Derfor justerer den seg – den smelter til den får en størrelse klimaet tillater. Men ettersom klimaet heller ikke er stabilisert, vil denne justeringen fortsette, og avsmeltingen vil akselerere til det oppstår ny likevekt. Den vil antakelig tilsvare flere meter i økt havnivå bare fra Grønland.

– Flere meter? Hva slags tidsperspektiv snakker vi om da?

– Da snakker vi om en del hundre år. Det vil antakelig akselerere i neste hundreår. Men det er også mulig at vi har undervurdert forskningen hittil.

Ekspertintervjuet

Navn: Eystein Jansen
Stilling: Professor, Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen og forsker ved Bjerknessenteret for klimaforskning, som han også ledet fra 2000-2013.
Aktuell: En av Norges fremste klimaforskere de siste tiårene. Har bidratt til mange rapporter fra FNs klimapanel.

– Og hva kan vi gjøre for å snu det?

– Ingenting. Dette er ustoppelige prosesser. Vi har endret klimaet allerede. Og dermed dømt Grønlandsisen til å tape is som tilsvarer flere meter med havnivå.

Generasjonene som følger oss vil merke det i flere hundre år. Men vi kan bremse hastigheten og hvor langt det vil gå ved å holde oss innenfor målene i Paris-avtalen.

– Hvilke konsekvenser har den minkende havisen?

– Det endrer allerede fordelingen av fisk og ulike fiskearter, og det truer utbredelsen av den polare faunaen og floraen. I tillegg fører mer åpent hav til at permafrosten på land i Arktis smelter raskere, med de konsekvensene det har.

– Hva med værsystemene?

– De fleste er enige om at endringer i havisen vil få betydning, men vi vet ikke hvor mye. Det kan gi mer ekstreme forskjeller, langvarige perioder med mildvær eller kulde om vinteren. Eller lettere utbrudd av kald luft som trenger sørover over kontinentet. Her har ikke forskningen konkludert, og fagdebatten er intens.

– I sør, da? Hvilke konsekvenser har økt smelting og mindre havis der?

– Sjøiskanten har beveget seg sørover. Det endrer betingelsene for mange av økosystemene. Vindsystemene er påvirket av iskanten i Antarktis, og det har flyttet stormbeltene sørover. Sørishavet er også et veldig viktig opptaksområde for CO₂. Og det er mulig at endringene i sjøisen fører til mindre opptak av CO₂ og mer utgassing. Disse virkningene er ikke så veldig godt forstått, men hvis det stemmer, kan hele det globale karbonkretsløpet påvirkes.

– Klimamodellene har ikke forutsett mange av disse dramatiske endringene. Hvorfor ikke?

– Generelt har ikke klimamodellene vært gode nok til å simulere sirkulasjonen i havet i Arktis. De underestimerer for eksempel smeltingen av sjøis. Oppvarmingen i Arktis har også gått mye fortere enn de fleste modellene har forutsett.

Det kan også hende at vi har undervurdert endringsraten – altså hastigheten i klimaendringene. På fagspråket snakker vi om «abrupt climate change» – endringsrater som vi ikke har sett siden slutten av forrige istid. I en artikkel vi holder på å skrive hevder vi at det er en slik abrupt climate change-fase vi er inne i nå. Da er klimamodellene for konservative til å kunne forklare det som pågår i Arktis. Virkeligheten er mer dramatisk.